Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
145 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

svaber

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk beslektet med i dialekter svabbe ‘plaske’

Betydning og bruk

lang kost av opptrevlet tauverk eller lignende som brukes til å rengjøre dekk og store gulv med
Artikkelside

slitebane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den delen av dekk på kjøretøy som berører veibanen
Artikkelside

sko 2

verb

Betydning og bruk

  1. forsyne med sko
    Eksempel
    • bilen var godt skodd – hadde gode dekk;
    • sko en hest

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel
  • være godt, dårlig skodd
    også: godt, dårlig utrustet
Artikkelside

skipsdekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dekk på skip
Artikkelside

skansekledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fortsettelse av ytterkledningen opp over øverste dekk på skip
Artikkelside

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra italiensk av scanso ‘vern’

Betydning og bruk

  1. befestning som består av jordvoll og skyttergrav
    Eksempel
    • være den siste på skansen – den siste som gir seg
  2. bakerste del av øverste dekk på større fartøy, akterdekk
    Eksempel
    • høyt på skansen i morgnen står Erling Skjalgsson fra Sole – B. Bjørnson

Faste uttrykk

  • bli drevet fra skanse til skanse
    stadig måtte gi seg, vike tilbake
  • erobre en skanse
    også: ha framgang, vinne terreng
Artikkelside

skandekk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk og; nederlandsk ‘dekk til å ta imot støt’

Betydning og bruk

Artikkelside

shelterdekk

substantiv intetkjønn

Uttale

sjelter-

Opphav

engelsk av shelter ‘ly’

Betydning og bruk

dekk over hoveddekket i hele skipets lengde
Artikkelside

salongdekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dekk på skip der salongene fins
Artikkelside

regummiere

verb

Opphav

av re-

Betydning og bruk

legge nytt slitebelegg på gummidekk;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
  • regummierte dekk
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

slangelaus

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • slangelause dekk
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bøyeleg leidning, røyr (av gummi, plast og liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • brannslange;
    • gummislange;
    • hageslange;
    • vasslange;
    • slangen til vasspreiaren
  2. røyrforma ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul til å ha luft i
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  3. særleg om utanlandske arter: orm (1)
  4. buktete linje (i ornament og liknande)
Artikkelside

sko 4

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

setje sko på
Døme
  • sko ein hest;
  • bilen er godt skodd – bilen har gode dekk
Artikkelside

skipsdekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dekk (1) på eit skip
Artikkelside

skandekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk ‘dekk til å ta imot støytar’; av dekk

Tyding og bruk

Artikkelside

shelterdekk

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt sjelˊter-

Opphav

engelsk av shelter ‘livd, ly’

Tyding og bruk

dekk over hovuddekket langs heile skipet
Artikkelside

salongdekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dekk på skip der salongane finst
Artikkelside

gjennomgåande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går over ei heil strekning (utan stans eller skifte);
    Døme
    • gjennomgåande (buss)rute;
    • gjennomgåande (skips)dekk
  2. Døme
    • ein gjennomgåande feil, tendens
  3. som adverb: stort sett
    Døme
    • eit gjennomgåande godt resultat;
    • gjennomgåande er det slik
Artikkelside

framdekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fremste del av skipsdekk;
    til skilnad frå akterdekk
  2. dekk på framhjul
    Døme
    • framdekket hadde punktert
Artikkelside

forut

preposisjon

Opphav

av tysk voraus; av for (7 og ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • land i sikte forut
  2. på eller mot fremste del av dekk på ein båt;
    til skilnad frå akterut (1)
    Døme
    • matrosen stod forut

Faste uttrykk

  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
  • forut for
    før (3;
    i forkant av
    • forut for valkampen;
    • i tiåra forut for okkupasjonen
Artikkelside
Side 5 av 8