Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
133 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
trossak
,
trussak
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sak, særlig tankemessig, som en ikke kan få vitenskapelig sikre beviser for
eller
svar på
Eksempel
skapelsesberetningen er til sjuende og sist en
trossak
Artikkelside
takk
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þǫkk
femininum
Betydning og bruk
ytring
eller
handling som uttrykker takknemlighet
Eksempel
være noen (stor)
takk
skyldig
;
takk
og farvel
–
se
farvel
(
1
I)
;
få en gave til
takk
;
få blomster som
takk
for innsatsen
;
du skal ha
takk
for at du sa ifra
;
si noen et
takkens
ord
ironisk
:
er dette
takken
etter alt vi har gjort for deg?
som
interjeksjon
:
mange
takk
!
takk
for maten!
takk
for sist!
takk
, nå er jeg forsynt
i
uttrykk
Faste uttrykk
si takk for seg
ta avskjed, slutte (i en stilling
eller lignende
)
ta til takke med
nøye seg med
Artikkelside
sluttelig
adverb
Betydning og bruk
til sist
Artikkelside
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
se
slutte
Betydning og bruk
ende
(
1
I)
,
utgang
Eksempel
ferien lir mot
slutten
;
filmen hadde en trist
slutt
;
få (en)
slutt
;
ta
slutt
;
gjøre
slutt
på, få
slutt
på noe
;
til
slutt
–
til sist
;
jeg er redd dette blir
slutten
for henne
–
redd at hun kommer til å dø
siste del, rest
Eksempel
spise
slutten
av brødet
;
slutten
av livet
Faste uttrykk
til siste slutt
til siste øyeblikk
Artikkelside
sjuende
,
syvende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjaundi
Betydning og bruk
som er nummer
sju
i en rekkefølge
;
ordenstall til sju (7.)
Eksempel
sjuende
juni
;
Haakon den sjuende
Faste uttrykk
til sjuende og sist
endelig, til slutt; når alt kommer til alt
være i den sjuende himmel
være svært glad og lykkelig
Artikkelside
sistnevnt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er nevnt sist
Eksempel
den
sistnevnte
av de to
Artikkelside
sistemann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som kommer, befinner seg sist
Eksempel
være
sistemann
i mål,
sistemann
på lista
Artikkelside
sist
2
II
adverb
Opphav
norrønt
sízt
;
egentlig
superlativ
av
síð
Betydning og bruk
om tid: senest
;
motsatt
først
Eksempel
det lovet jeg
sist
;
takk for
sist
;
komme
sist
av alle
;
sist
, men ikke minst
mot slutten
sist
i september
;
det ville jeg
sist
av alt gjøre
bakerst, til slutt
Eksempel
stå
sist
i rekken
dårligst
bli
sist
i konkurransen
nærmest foregående
;
jamfør
sistnevnt
Eksempel
den
sist
nevnte
Faste uttrykk
til sjuende og sist
helt til slutt
Artikkelside
posthum
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sammenblandet av
latin
postumus
‘sist født’,
humus
‘jord’ og
humare
‘begrave’
Betydning og bruk
om åndsverk: som er gitt ut etter opphavspersonens død
Eksempel
boka kom
posthumt
som er født etter farens død
Artikkelside
men
3
III
konjunksjon
Opphav
fra
svensk
og
,
dansk
;
samme opprinnelse som
norrønt
meðan
‘mens’, påvirket av
lavtysk
men, man
‘bare, unntatt’
Betydning og bruk
brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
Eksempel
arbeide raskt,
men
unøyaktig
;
jeg kunne ha gjort det,
men
jeg ville ikke
;
han er ikke lys,
men
mørk
og (likevel)
sist,
men
ikke minst
;
lite,
men
godt
brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
Eksempel
ja, det er nok et viktig poeng,
men
vi må komme tilbake til hovedsaken
brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
Eksempel
men
ta da ikke slik på vei!
men
i all verden, hva er dette?
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
først
3
III
,
fyrst
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
fyrstr
,
opphavleg
superlativ
av
før
(
3
III)
;
jamfør
førre
Tyding og bruk
tidlegast
;
før noko anna
;
i byrjinga
Døme
først
går vi på kafé, og så på kino
;
aller først må vi pakke
;
først på dagen
ikkje før
Døme
eg reiser
først
i morgon
;
først no skjønar eg det
eingong
(1)
;
faktisk
;
berre
Døme
du får bli ei stund når du
først
har reist så langt
;
er ein
først
i form, går alt lett
som den
eller
det første i rekkjefølgje
Døme
lande med beina først
;
stå først i rekkja
;
kome først i mål
Faste uttrykk
den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først
;
det har fordelar å vere først ute
då først
ikkje før
då først kunne eg tenkje klart
frå først til sist
tvers gjennom, frå byrjing til slutt
det var ei fantastisk bok, frå først til sist
først av alt
aller først; framfor alt
først av alt vil eg få takke alle som kom
først og fremst
framfor alt, særleg
først og fremst må vi vere rolege
først som sist
utan utsetjing
dei kan like godt seie sanninga først som sist
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først
;
jamfør
den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
no først
ikkje før no
no først merka han at han var utsliten
Artikkelside
akro-
prefiks
Opphav
av
gresk
akros
‘høgst, øvst, ytst, sist’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord for noko som er øvst, ytst eller overdrive
;
til dømes
akrobat
,
akrofobi
og
akromegali
Artikkelside
heime
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heima
Tyding og bruk
i heimen
;
på heimstaden
;
der ein bur
Døme
halde seg heime
;
bu heime hos foreldra
;
i går var eg heime heile dagen
;
borte bra, men heime best
i heimlandet
Døme
han var heime ein snartur frå USA sist sommar
;
ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime
Faste uttrykk
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
kjenne seg heime
finne seg vel til rette
ha full innsikt i noko
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
kjenne seg heime i det engelske språket
treffe nokon heime
falle i smak hos nokon
teatret trefte folk heime denne gongen òg
vere heime i
ha full innsikt i
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
ho var vel heime i filosofien
Artikkelside
endeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
endaligr
;
jamfør
lågtysk
endelik
Tyding og bruk
som har ein ende
;
avgrensa
Døme
endelege
storleikar
gjeldande til slutt
;
avsluttande
,
avgjerande
(2)
,
definitiv
Døme
avgjerda er
endeleg
;
eit
endeleg
standpunkt
;
det endelege utfallet av saka
brukt som
adverb
:
saka er
endeleg
avgjort
brukt som
adverb
: til sist,
omsider
Døme
endeleg
kom dei da
;
endeleg vart eg ferdig med arbeidet
brukt som
adverb
: svært gjerne,
plent
(3)
;
absolutt
(
2
II
, 2)
Døme
når du
endeleg
vil, så
;
gløym endeleg ikkje dette!
Artikkelside
distriktsprogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
program
(1)
retta mot ein
landsdel
Døme
partiet la i sist veke fram distriktsprogrammet sitt
program
(3)
i radio, på fjernsyn eller nett som blir laga og sendt ut i ein
landsdel
Døme
journalistisk ansvar for alle nyhende-, sports- og distriktsprogram i tv, radio og på nett
Artikkelside
botnstrid
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
: kamp mot å hamne sist på tabell
Døme
laget er i botnstriden og treng sårt poeng
Artikkelside
assist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
asisˊt
;
æsˊsist
Opphav
frå
engelsk
‘hjelpe’
Tyding og bruk
i lagidrett: målgjevande
pasning
Artikkelside
vidare
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tid: som følgjer
;
framtidig
Døme
det vidare arbeidet
;
ein vidare auke, diskusjon, innsats
som
adverb
:
lenger
;
i same lei
;
på same måte
Døme
reise vidare
;
la søknaden gå vidare til neste kontor
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
inntil vidare
på ubestemt tid
og så vidare
sist i opprekning: og meir av det same; fork.
osv.
utan vidare
utan betre grunn
Artikkelside
ultimat
adjektiv
Vis bøying
Opphav
engelsk
ultimate
‘sist’
;
jamfør
ultimatum
og
ultimo
Tyding og bruk
ytst
,
sist
(
1
I)
,
endeleg
,
absolutt
(
2
II)
Døme
det ultimate spørsmålet, alternativet
Artikkelside
ytst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýztr
;
jamfør
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side
og liknande
), som ligg lengst borte (frå sentrum
og liknande
)
;
som er nærmast havet
Døme
ytste
garden
;
det var
ytst
på kanten
;
ytste
øyane
;
ytste
odden
;
frå den
ytste
landsenden
;
det var
ytst
på tunga mi
–
eg hadde nær sagt det
;
ytste
laget, skalet
;
ytste
fingertuppen
–
del av fingertuppen lengst ute
i
religiøst mål
:
det
ytste
mørkeret
–
stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
som
adverb
: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side o l)
ytst
på kanten, stupet
;
han sat
ytst
på benken
;
ytst
ute på neset
;
ytst
hadde han ein tjukk genser
etter nytestamentleg
gresk
eskhatos
‘sist’
Døme
den
ytste
tida
–
siste tida, tida før dommedag
om person:
sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande
;
òg: prekær, på livet laus
Døme
i den
ytste
einsemd
;
i den
ytste
naud
mest langtdriven
;
mest konsekvent, mest reindyrka
Døme
til dei
ytste
konsekvensar
;
i sine
ytste
former
Faste uttrykk
den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan
;
yte sitt beste
liggje på sitt ytste
liggje for døden
til det ytste
til grensa av det moglege
;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det
ytste
;
utnytte noko til det
ytste
;
han er harmfull til det
ytste
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100