Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
641 treff

Bokmålsordboka 353 oppslagsord

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyare tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmeste’; av neste (2

Betydning og bruk

mest i religiøst språk: medmenneske
Eksempel
  • du skal elske din neste som deg selv
Artikkelside

nestor

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk Nestor, en vis, gammel konge i Iliaden av Homer

Betydning og bruk

den eldste og mest erfarne i en gruppe;
Eksempel
  • han er foreningens nestor
Artikkelside

tjukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tykke 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. mest i sammensetninger:
    Eksempel
    • snøtykke, regntykke
  2. surmelk der mysen er silt fra
Artikkelside

byrde

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, samme opprinnelse som norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrd

Betydning og bruk

  1. noe som er tungt å bære;
    jamfør bør (1
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung byrde falt av henne

Faste uttrykk

  • legge byrder på
    tynge, utsette for påkjenning
    • skattereformen legger nye byrder på næringslivet
  • lette byrden for
    gjøre det lettere for
    • fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
  • ligge til byrde
    være til bry eller belastning
    • angsten for å ligge til byrde stikker dypt
  • være til byrde for
    skaffe bry, utgifter for
    • han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside

marsjfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den mest økonomiske farten som for eksempel en troppestyrke eller et framkomstmiddel kan holde over lengre avstander
Eksempel
  • båten har en marsjfart på 20 knop;
  • løperen prøvde å finne den rette marsjfarten fra start
Artikkelside

ly 2

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘stille’; beslektet med lyd (1

Betydning og bruk

mest brukt i nøytrum: som lar lyd høres godt;
gjennomtrengelig for lyd
Eksempel
  • et lytt hus
Artikkelside

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
Artikkelside

en må lære å krype før en kan gå

Betydning og bruk

en må lære det mest grunnleggende først;
Se: krype
Artikkelside

landskapsmaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å male landskapsbilder
Eksempel
  • de drev mest med landskapsmaling
Artikkelside

Nynorskordboka 288 oppslagsord

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêret – har vakse snøgt;
    • i hytt og vêr – sjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

overvegande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som utgjer den største delen;
    størst, mest
    Døme
    • i overvegande grad;
    • ein overvegande del av landbrukseigedomane fyller kravet
    • brukt som adverb:
      • det er overvegande sannsynleg;
      • kommentarane var overvegande positive
  2. stort sett, for det meste
    Døme
    • det er overvegande skredjord i området
Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nyfikne’; jamfør kuriøs

Tyding og bruk

merkverdig ting;
sjeldsynt ting;
Døme
  • ho samla på kuriositetar;
  • saka var ein kuriositet;
  • som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skuld
    for moro skuld;
    som ei artig tilleggsopplysing
    • desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside

for kuriositetens skuld

Tyding og bruk

for moro skuld;
som ei artig tilleggsopplysing;
Døme
  • desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på det – hadde ikkje hug til det
Artikkelside

moteld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eld som blir tend for å brenne av eit område og såleis stanse ein skogbrann
    Døme
    • bruke moteld for å hindre at hus blir råka
  2. det å skyte tilbake mot eld (3)
    Døme
    • opne moteld
  3. i overført tyding: mottiltak, motargument eller liknande
    Døme
    • tenne ein moteld mot rasistiske haldningar;
    • den mest effektive motelden er å splitte motstandarane
Artikkelside

asymmetrisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje einslaga
    Døme
    • bygningen har ei asymmetrisk form
  2. ikkje jamt fordelt;
    Døme
    • maktforholdet er asymmetrisk

Faste uttrykk

  • asymmetrisk informasjon
    det at to eller fleire partar har ulik mengd informasjon, til dømes at ein seljar har meir informasjon om ein salsvare enn kundane
  • asymmetrisk krigføring
    krigføring der partane anten har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metodar
  • asymmetriske lys
    på bil: nærlys som lyser opp mest på høgre side av vegen
Artikkelside
Side 4 av 36