Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
369 treff
Bokmålsordboka
159
oppslagsord
lavett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
lavetˊt
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
fransk
l’affût
, av
fût
‘skaft, stokk’
Betydning og bruk
understell
på hjul for transport av tunge skytevåpen,
for eksempel
kanoner
Artikkelside
liter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
middelalderlatin
;
fra
gresk
litra
‘vekt på 12 unser’
Betydning og bruk
metrisk målenhet for rominnhold
;
symbol
l
;
jamfør
desiliter
og
hektoliter
Eksempel
1
liter
= 1 dm
3
;
to
liter
melk
;
et fem
liters
spann
Artikkelside
kolloidal
,
kolloid
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
kolo-idaˊl, kolo-iˊd
Opphav
jamfør
kolloid
(
1
I)
Betydning og bruk
svært finfordelt
;
som ikke krystalliserer
Artikkelside
konsumere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘bruke opp’
Betydning og bruk
forbruke
,
fortære
Eksempel
hver nordmann
konsumerer
ca. 60 l brus i året
Artikkelside
kannestøper
,
kannestøyper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
i betydingen ‘kunnskapsløs person’ etter L. Holbergs komedie ‘Den politiske Kandestøber’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: håndverker som lager kanner
og lignende
av tinn
kunnskapsløs person som uttaler seg skråsikkert om (politiske) saker
Artikkelside
kanne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kanna
Betydning og bruk
beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
som etterledd i ord som
bensinkanne
kaffekanne
tekanne
eldre mål for væske: to
potter
Eksempel
en kann = 1,93 l
Artikkelside
kanal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kanaˊl
Opphav
fra
latin
‘renne’
;
av
gresk
kanna
‘siv, rør’
Betydning og bruk
kunstig vannvei eller stor vannledning
Eksempel
grave en
kanal
;
gå langs kanalene i Amsterdam
;
ta en båttur på kanalene
rør som fører væske i en levende organisme
som etterledd i ord som
tarmkanal
tårekanal
rørlignende hulrom i vegg, gulv
eller
tak
som etterledd i ord som
luftekanal
sending fra fjernsyns- eller radiostasjon på en bestemt frekvens
Eksempel
skifte kanal
;
forhåndsinnstilte kanaler
som etterledd i ord som
radiokanal
tv-kanal
mulighet til å påvirke eller få informasjon
Eksempel
kjenne de riktige
kanalene
;
holde diplomatiske kanaler åpne
sund
(
2
II)
Eksempel
Kanalen
eller
Den engelske
kanal
Artikkelside
kanel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kaneˊl
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
fransk
can
(
n
)
elle
, av
canne
‘rør’
;
samme opprinnelse som
kanal
Betydning og bruk
brunt krydder med søtlig smak, laget av
kanelbark
Eksempel
strø sukker og kanel på grøten
Faste uttrykk
skitt og kanel
dårlig og godt
han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside
kamel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kameˊl
Opphav
norrønt
kamell
,
gjennom
lavtysk
og
gresk
kamelos
;
fra
semittisk
gamal
‘pukkeldyr’
Betydning og bruk
klauvdyr
med pukkel
;
fellesbetegnelse for
kamel
(2)
og
dromedar
kamel
(1)
med to puklar
;
Camelus bactrianus
Faste uttrykk
svelge/sluke kameler
godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet
Artikkelside
kambial
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
kambiaˊl
Betydning og bruk
som gjelder
kambium
Artikkelside
Nynorskordboka
210
oppslagsord
likvid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
liquidus
‘flytande’
Tyding og bruk
om betalingsmiddel: som finst som pengar,
eller
som lett kan gjerast om til pengar
Døme
likvide midlar som kontantar og bankinnskot
som har midlar nok til å betale gjelda si
Døme
firmaet er likvid
i
språkvitskap
, om visse konsonantar: som står vokalane nær, særleg om l og r
Døme
likvide språklydar
Artikkelside
mangle
2
II
mangla
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
lågtysk
mangelen
, av
mange
(
l
) ‘manglestokk’
,
frå
mellomalderlatin
;
av
gresk
manganon
‘kastemaskin (i krig)'
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: rulle
eller
presse tøy med
mangletre
og
manglestokk
Artikkelside
initial
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
initsiaˊl
;
inisiaˊl
Opphav
av
latin
initialis
‘som høyrer til byrjinga’, av
initium
‘byrjing’
Tyding og bruk
førebokstav
i eit namn
Døme
han sette berre initialane sine under brevet
(rikt prydd) første bokstav i eit manuskript
Døme
initialane i handskriftet var illuminerte
Artikkelside
leguan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
;
frå
fransk
l’iguane
Tyding og bruk
eldre nemning for
iguan
Artikkelside
lobelia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lobeˊlia
Opphav
etter
namnet
til legen og botanikaren
M. de l’Obel
(latinsk form
Lobelius
) 1538–1616
Tyding og bruk
plante av slekta
Lobelia
i
klokkefamilien
Artikkelside
lavett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lavetˊt
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
fransk
l’affût
av
fût
‘skaft, stokk’
Tyding og bruk
understell (på hjul) til tunge skytevåpen,
til dømes
kanonar
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
galvanisere
galvanisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
etter
namnet
til den italienske legen
L. Galvani
, 1737–1798
Tyding og bruk
forsinke
Døme
verkstadindustri som galvaniserer og forkrommar
brukt som
adjektiv
galvanisert jern
;
galvaniserte røyr
;
galvaniserte spikrar
om eldre forhold: gje ein gjenstand eit ytre lag av metall ved
elektrolyse
Artikkelside
liter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
mellomalderlatin
;
frå
gresk
litra
‘vekt på 12 unser’
Tyding og bruk
metrisk måleining for rominnhald
;
symbol
l
;
jamfør
desiliter
og
hektoliter
Døme
1
liter
= 1 dm
3
;
to liter mjølk
;
eit fem liters spann
Artikkelside
kolloidal
,
kolloid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
kolo-idaˊl, kolo-iˊd
Opphav
jamfør
kolloid
(
1
I)
Tyding og bruk
svært finfordelt
;
som ikkje krystalliserer
Døme
ei kolloidal løysning
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100