Bokmålsordboka
kannestøper, kannestøyper
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kannestøper | kannestøperen | kannestøpere | kannestøperne |
en kannestøyper | kannestøyperen | kannestøypere | kannestøyperne |
Opphav
i betydingen ‘kunnskapsløs person’ etter L. Holbergs komedie ‘Den politiske Kandestøber’Betydning og bruk
- om eldre forhold: håndverker som lager kanner og lignende av tinn
- kunnskapsløs person som uttaler seg skråsikkert om (politiske) saker