Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

-gram

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk; samme opprinnelse som gram (1

Betydning og bruk

suffiks som lager substantiv av noe som er skrevet eller opptegnet;
i ord som diagram, monogram og telegram
Artikkelside

ufullbåren

adjektiv

Faste uttrykk

  • ufullbårent barn
    barn som er født før 38. svangerskapsuke, eller som veier under 2500 gram; i overført betydning: uferdig, umoden
Artikkelside

videogram

substantiv intetkjønn

Opphav

se -gram

Betydning og bruk

elektrisk signal gjengitt på en informasjonsbærer for levende bilder og lyd;
program lagret på en slik informasjonsbærer (videobånd, -kassett, -plate osv.);
også om selve informasjonsbæreren
Artikkelside

vektenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grunnenhet i vektsystem
Eksempel
  • i det metriske systemet er vektenheten gram
Artikkelside

tex

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for trådtykkelse som angir hvor mange gram 1000 m av et garn veier
Artikkelside

termogram

substantiv intetkjønn

Opphav

se -gram

Betydning og bruk

synlig gjengivelse av (endring i) temperatur
Artikkelside

telegram

substantiv intetkjønn

Opphav

engelsk av tele- og -gram

Betydning og bruk

telegrafisk budskap
Eksempel
  • sende et telegram;
  • iltelegram, festtelegram
Artikkelside

stenogram

substantiv intetkjønn

Opphav

se -gram

Betydning og bruk

stenografert tekst
Artikkelside

spesifikk

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

særegen, typisk for
Eksempel
  • nye medikamenter med høyst spesifikke virkninger;
  • et spesifikt norsk fenomen

Faste uttrykk

  • spesifikk varme
    varmemengde som skal til for å varme opp 1 gram av et stoff 1 grad
  • spesifikk vekt
    densitet, massetetthet
Artikkelside

spektrogram

substantiv intetkjønn

Opphav

se -gram

Betydning og bruk

avbildning laget med spektrograf
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

gremje, gremme

gremja, gremma

verb

Opphav

norrønt gremja; av gram (3

Tyding og bruk

gjere sorgfull eller bitter
Døme
  • det grem meg at eg gløymde det

Faste uttrykk

  • gremje seg
    kjenne seg bitter eller irritert;
    gremjast (1)
    • dei går der og grem seg;
    • dei gramde seg over at lasset var tungt
Artikkelside

grymje

grymja

verb

Opphav

samanheng med gram (3

Tyding og bruk

Døme
  • bjørnen grym;
  • kallen grumde mot ungane
Artikkelside

fonogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

analogt eller digitalt lydopptak
Artikkelside

fotogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

kart laga etter fotografi
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’ av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. skandinavisk mynteining verd ¹⁄₁₀₀ krone
    Døme
    • det kosta ei krone og femti øre;
    • siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi;
    • ikkje ein (eit) øre – ikkje noko, ingenting;
    • han åtte ikkje ein (eit) øre;
    • han stod der utan ein (eit) øre – heilt pengelens;
    • det er ikkje verdt fem øre – ikkje nokon ting
  2. før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark
  3. før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (eller tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige

Faste uttrykk

  • på øren el. øret
    i uttrykk
    nøyaktig
    • det stemmer på øren (øret)
Artikkelside

videogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -gram

Tyding og bruk

elektrisk signal attgjeve på ein informasjonsberar for levande bilete og lyd;
program lagra på videoband eller -kassett
Artikkelside

vektgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • øvre vektgrensa for vanlege brev er 20 gram
Artikkelside

vekteining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(grunn)eining i eit vektsystem
Døme
  • i det metriske systemet er vekteininga gram
Artikkelside

unse

substantiv hokjønn

Opphav

latin uncia ‘¹⁄₁₂ (pund)’ av unus ‘ein’; same opphav som ounce

Tyding og bruk

eldre vekteining for medisinar og edle metall, om lag 30 gram
Artikkelside

tungmetall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

metall med stor tettleik og høg særvekt (over 5 gram per cm3)
Artikkelside
Side 4 av 6