Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
438 treff
Bokmålsordboka
242
oppslagsord
i motsetning til
Betydning og bruk
til forskjell fra
;
helt ulik
;
Se:
motsetning
Eksempel
i motsetning til oss lever de i et konfliktfylt område
;
resultatet står i rak
motsetning
til innsatsen
Artikkelside
mottaker
,
mottager
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person, institusjon, firma
eller lignende
som tar imot noe, for eksempel en gjenstand eller en ytelse
;
motsatt
avsender
Eksempel
avsenderen må skrive navnet og adressen til
mottakeren
som etterledd i ord som
lønnsmottaker
person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
Eksempel
fjernsynet gjør oss til passive
mottakere
apparat som tar imot (digitale eller elektriske) signaler
;
motsatt
sender
(3)
som etterledd i ord som
GPS-mottaker
radiomottaker
Artikkelside
omrømme seg
Betydning og bruk
få anledning eller tid (til å ordne noe)
;
Se:
omrømme
Eksempel
vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss
Artikkelside
omrømme
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rom
(
3
III)
‘skaffe seg rom’
Faste uttrykk
omrømme seg
få anledning eller tid (til å ordne noe)
vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss
Artikkelside
fatt
2
II
adverb
Opphav
fra
lavtysk
‘grep’
Faste uttrykk
få fatt i
få tak i
det er lett å få fatt i folk nå for tiden
ta beina fatt
begynne å gå
turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
legge på sprang
tyvene tok beina fatt
ta fatt på
begynne på
hun var klar for å ta fatt på sin nye jobb
ta fatt
begynne
jeg gleder meg til å ta fatt
ta noen fatt
irettesette noen
Artikkelside
ordne
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
orden
Betydning og bruk
bringe orden i
Eksempel
ordne
papirene sine
;
ordne
opp i noe
;
det
ordner
seg
brukt som
adjektiv
:
det var
ordnede
forhold i foreningen
;
bringe noe inn i
ordnede
forhold
ta seg av
;
sørge for
Eksempel
den saken skal jeg
ordne
;
du får
ordne
med skyssen
;
vi har
ordnet
oss med barnevakt
Artikkelside
marsipanegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
marsipan
formet som et egg
Eksempel
i påsken koste vi oss med marsipanegg
Artikkelside
mat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
matr
Betydning og bruk
føde
(
1
I)
, særlig i tillaget stand
;
kost
(
3
III
, 1)
,
kosthold
Eksempel
mat
og drikke
;
takke for
maten
;
spise kald
mat
;
han liker å lage
mat
;
vi må få oss litt
mat
før vi går ut
som etterledd i ord som
brødmat
innmat
skolemat
måltid
Eksempel
vi må få ferdig denne oppgaven før
maten
brødskive
Eksempel
ha ost på
maten
mette
(
1
I)
;
næring
(1)
Eksempel
det er lite
mat
i suppa
;
det kommer
mat
i kornet
Faste uttrykk
be for maten
be bordbønn
mat for mons
mat som en har ønsket seg
;
noe en liker ekstra godt
;
godbit
dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside
dør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
flertall
Betydning og bruk
bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Eksempel
ringe på
døra
;
stenge døra
;
åpne døra til klesskapet
;
lukk døra etter deg!
har du låst døra?
åpning i en vegg for gjennomgang
;
døråpning
Eksempel
gå inn gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
gå fra dør til dør
gå fra hus til hus
de gikk fra dør til dør og solgte lodd
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
holde døra åpen
la en mulighet være åpen
de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
ikke gi ved dørene
ikke la noen komme lett til noe
laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kroken på døra
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungene renner ned dørene hos oss
sette stolen for døra
gi ultimatum
hun satte ham stolen for døra
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stå for døra
være nær forestående
nå står jula snart for døra
vise noen døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside
lette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Betydning og bruk
gjøre lettere
;
gjøre mindre vanskelig
Eksempel
lette
en byrde
;
det vil
lette
arbeidet
;
lette
adgangen til høyere utdanning
frigjøre (fra plager og bekymringer)
;
gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
Eksempel
lette
trykket i beholderen
;
jeg skulle ønske jeg kunne
lette
sorgen for deg
;
kjenne seg
lettet
over noe
rane
Eksempel
de
lettet
ham for både kort og kontanter
løfte litt
;
heve (seg)
Eksempel
lette
på skapet for å kikke under
;
lette
på lokket
;
fuglene
lettet
;
det er på tide at vi
letter
på oss og går hjem
letne
(2)
,
klarne
(1)
Eksempel
tåka
lettet
;
det ser ut til at det letter opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjertet
fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
jeg trenger å få lettet hjertet mitt
lette samvittigheten
innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
puste lettet ut
kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside
Nynorskordboka
196
oppslagsord
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
mystikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
mellomalderlatin
(
theologia
)
mystica
;
jamfør
mystisk
Tyding og bruk
religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
noko uforståeleg og gåtefullt
;
løyndomsfull stemning
Døme
for oss barn følgde det mykje mystikk med jula
Artikkelside
kaffi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
café
,
tysk
Kaffee
og
tyrkisk
qahvé
;
frå
arabisk
qahwa
Tyding og bruk
(heile
eller
malne) bønner frå kaffitreet
Døme
rå kaffi
;
brend kaffi
;
male kaffi
drikk av brend
kaffi
(1)
og kokande vatn
Døme
trekte kaffi
;
kan du koke kaffi til oss?
kaffi og kaker
;
drikke kaffi med sukker og fløyte
porsjon med
kaffi
(2)
Døme
be om to kaffi på kafé
lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
Døme
vere beden til kaffi
Faste uttrykk
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
innsjekkingsautomat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
automat
for
innsjekking
, særleg på flyplass
Døme
vi får stille oss i kø framfor innsjekkingsautomatane
Artikkelside
insistere
insistera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
in-
og
sistere
‘bli ståande’
Tyding og bruk
halde fast ved
;
stå fast på
;
ikkje gje seg
Døme
han insisterte på å vere med oss
;
sidan du insisterer, skal eg likevel kome
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
Artikkelside
kaffimat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lettare måltid med
kaffi
(2)
til
Døme
vi fekk både middag og kaffimat
;
vil du kome på kaffimat hos oss i morgon?
mat servert som
kaffimat
(1)
, til dømes kake eller bollar
Artikkelside
idealmenneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fullkome menneske
Døme
dei færraste av oss er idealmenneske
Artikkelside
hårnett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nett til å ha kring håret for å halde det på plass
Døme
vi måtte ta på oss frakkar og hårnett før vi gjekk inn i produksjonslokalet
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100