Avansert søk

121 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

i ensom majestet

Betydning og bruk

uten selskap;
med avstand til andre;
alene;
Eksempel
  • sitte i ensom majestet på rommet sitt;
  • fullføre løpet i ensom majestet

majestet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘storhet’, av maior ‘større’

Betydning og bruk

tittel for monarker og deres ektefeller
Eksempel
  • Hans Majestet Kongen;
  • Hennes Majestet Dronningen;
  • Deres Majestet

Faste uttrykk

  • i ensom majestet
    uten selskap;
    med avstand til andre;
    alene
    • sitte i ensom majestet på rommet sitt;
    • fullføre løpet i ensom majestet

eldrebølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

økning i antall eldre (1) i en befolkning i løpet av relativt kort tid
Eksempel
  • landet står foran en eldrebølge

lærlingskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teorikurs som i løpet av læretiden skal gi en lærling teoretisk kunnskap som utfyller fagopplæringen på arbeidsplassen

ikke kunne for

Betydning og bruk

ikke ha skyld i;
ikke være årsak til;
Se: kunne
Eksempel
  • jeg kan ikke for at glasset veltet;
  • de kunne ikke for at løpet ble avlyst

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    være inne i
    Eksempel
    • hun kan sykle;
    • jeg kan snakke flytende gresk;
    • han kan sine ting;
    • kan du veien til sentrum?
  2. være i stand til;
    greie
    Eksempel
    • fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
    • vi prøver så godt vi kan;
    • han kan når han vil;
    • hun kan ikke fordra fiskekaker;
    • han kan løpe 100 meter under ni sekunder
  3. være eller ha anledning til
    Eksempel
    • boka kan kjøpes i bokhandelen;
    • jeg kan ikke ta ferie i år
  4. være mulig eller sannsynlig;
    være tenkelig
    Eksempel
    • han kan komme hvert øyeblikk;
    • hvem vet hva som kan skje?
    • han kan vel være rundt femti?
    • vi kunne vært i Italia nå;
    • jeg kunne skreket av fortvilelse;
    • det kan godt være;
    • det kan du ha rett i
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Eksempel
    • vi må kunne forlange et klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • ingen kan nekte meg å gjøre dette;
    • dere kan komme inn nå
  6. gå med på;
    være villig til
    Eksempel
    • jeg kan ta oppvasken
  7. for å uttrykke høflighet eller anmodning;
    være ønskelig
    Eksempel
    • kan du gå ut med bosset?
    • kunne vi ha åpnet vinduene her?
    • dette huset kunne virkelig trengt oppussing
  8. brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
    Eksempel
    • jeg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne ligne henne å si noe slikt;
    • det kan vel være et par timer siden
  9. ha årsak eller grunn til
    Eksempel
    • dette kan en kalle griseflaks;
    • du kan være fornøyd med arbeidet;
    • vi kan være glad det gikk som det gikk;
    • du kan stole på henne;
    • det kan du banne på;
    • du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

  • ikke kunne for
    ikke ha skyld i;
    ikke være årsak til
    • jeg kan ikke for at glasset veltet;
    • de kunne ikke for at løpet ble avlyst
  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper

kanon 3

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært bra
    Eksempel
    • det landslaget presterte var kanon;
    • løpet var helt kanon
  2. overstadig ruset
    Eksempel
    • han er kanon
  3. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • være kanon full

kapseise

verb

Opphav

av engelsk capsize

Betydning og bruk

om fartøy: kantre, hvelve (3)
Eksempel
  • skipet kapseiste og forliste i løpet av minutter

over evne

Betydning og bruk

mer enn en (normalt) greier;
Se: evne
Eksempel
  • han presterte over evne i løpet;
  • de lever over evne

fadderuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

første uke (1 av et nytt studieår der de nye studentene får tildelt en fadder (2) og det blir arrangert ulike aktiviteter
Eksempel
  • de ble venner i løpet av fadderuka

Nynorskordboka 53 oppslagsord

mortalitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av mortalis ‘dødeleg’

Tyding og bruk

tal på dødsfall, særleg kor stor del av ei folkemengd som døyr i løpet av eit år;
motsett natalitet

munnladingsgevær, munnladningsgevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gevær der prosjektilet blir ført inn i munninga av løpet

munnladingsbørse, munnladningsbørse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

børse der prosjektilet blir ført inn i munninga av løpet

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske

pløye gjennom

Tyding og bruk

lese ei bok eller eit dokument snøgt;
Døme
  • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg

meteorsverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor mengd meteorar som er synlege i løpet av same tidsrom
Døme
  • sjå mange stjerneskot i samband med meteorsvermen Kvadrantidene

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør elevator og elevere

Tyding og bruk

  1. det å heve (1);
    retning oppover
    Døme
    • den naturlege elevasjonen i landskapet
  2. vinkel (1) som løpet på eit våpen (1) lagar i høve til horisontalplanet

eldrebølgje, eldrebylgje, eldrebølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

auke i antal eldre (1) i ei befolkning i løpet av relativt kort tid
Døme
  • kommunen har ei lokal eldrebølgje

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

lærlingskule, lærlingskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teorikurs som i løpet av læretida skal gje ein lærling teoretisk kunnskap som utfyller fagopplæringa på arbeidsplassen