Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

flasse

verb

Betydning og bruk

  1. løsne og falle av i flak
    Eksempel
    • malingen på låven flasser;
    • huden flasset av
  2. miste hud, bark, maling eller lignende i små flak
    Eksempel
    • veggene flasser;
    • flasse på ryggen
  3. Eksempel
    • hodebunnen flasser

flass

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør islandsk flas ‘tynt skall, skorpe’; trolig beslektet med flis (1 og flak (1

Betydning og bruk

avskallede små flak fra hudens overflate, særlig fra hodebunnen
Eksempel
  • være plaget med flass;
  • et middel mot flass

flakne

verb

Opphav

norrønt flakna; beslektet med flak (2

Betydning og bruk

  1. falle av i flak;
    skalle av
    Eksempel
    • murpussen flakner
  2. bli kløyvd;
    Eksempel
    • kampesteinen flaknet

cornflakes

substantiv hankjønn

Uttale

kåˊrnfleiks

Opphav

av engelsk corn ‘mais’ og flertall av flake ‘flak’; samme opprinnelse som korn og flak (1

Betydning og bruk

ristede maisflak
Eksempel
  • spise cornflakes til frokost;
  • en bolle med cornflakes

Nynorskordboka 38 oppslagsord

flaksalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt i små flak, særleg brukt til å strø over ferdige matretter

sotflak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flak, flugse av sot

skjele 2

skjela

verb

Tyding og bruk

losne av i flak;
Døme
  • skjele seg opp

skale

skala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skal

Tyding og bruk

  1. ta skalet av;
  2. flysje tjukt;
    gjere eller bli mindre
  3. miste hud
  4. bryte seg, kaste opp, spy
    Døme
    • spedbarnet skala mjølka

Faste uttrykk

  • skale av
    falle av i flak;
    òg: skilje seg av med, bryte med

sjakett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av jaque ‘jakke’

Tyding og bruk

svart, enkelknept mannsjakke, som er avrunda framme og har avrunda flak bak

flos

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med flus (1

Tyding og bruk

  1. lite flak;
  2. ørlite grann
    Døme
    • ikkje eit flos

flore

substantiv hokjønn

Opphav

av flo (1 og flor (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje i florer

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Tyding og bruk

  1. samanfløkt tråd, hår eller liknande;
    Døme
    • garn og snøre i ein stor floke;
    • greie ut flokane i håret
  2. i overført tyding: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Døme
    • løyse floken;
    • ein stor juridisk floke
  3. lita sky
  4. Døme
    • snøfloke

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armane i kryss kring overkroppen for å halde varmen

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner

flette 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør flette (3

Tyding og bruk

  1. avflekt lapp, flak