Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
248 treff
Bokmålsordboka
113
oppslagsord
mega-
prefiks
Opphav
av
gresk
megas
‘stor’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt til å angi at hele ordet står for 1 million ganger den målenheten som etterleddet nevner
;
symbol
M
;
i ord som
megahertz
,
megatonn
og
megavolt
som er veldig stor
;
i ord som
megafon
,
megalitt
og
megalomani
Artikkelside
nøytrum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
(
genus
)
neutrum
‘ingen av to (kjønn)’
;
jamfør
nøytral
Betydning og bruk
intetkjønn
Eksempel
ordet ‘barn’ er
nøytrum
intetkjønnsord
Eksempel
femininer, maskuliner og nøytrer
Artikkelside
femininum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
hunkjønn
Eksempel
ordet ‘geit’ er
femininum
hunkjønnsord
Eksempel
femininer og maskuliner
Artikkelside
I
1
I
,
i
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
i
Eksempel
stor I
;
liten i
;
i kommer foran j i alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang i
Faste uttrykk
prikken over i-en
tillegg som gjør noe fullkomment
;
krona på verket
de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside
molotovcocktail
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
etter navnet til den sovjetisk utenriksministeren
V.M. Molotov
, 1890–1986
;
ordet først brukt av finske soldater i vinterkrigen, 1939–1940
Betydning og bruk
flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som håndgranat
Artikkelside
lån
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lán
,
samme opprinnelse som
len
;
beslektet
med
leie
(
1
I)
Betydning og bruk
det å låne
Eksempel
takk for
lånet
!
noe som er lånt, særlig penger
Eksempel
ta opp et
lån
;
betale ned på
lånet
;
landet fikk innvilget et stort lån
;
maleriene var et lån
som etterledd i ord som
boliglån
forbrukslån
studielån
ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
Eksempel
ordet ‘kjendis’ er et
lån
fra svensk
Faste uttrykk
ha/få til låns
låne noe for en periode
hun har bilen til låns
være til låns
være mulig å låne for en periode
smykkene var bare til låns
Artikkelside
låne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Betydning og bruk
få noe til bruk en viss tid
Eksempel
låne
penger
;
låne
bøker på biblioteket
;
hun lånte bilen av moren sin
i overført betydning
: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
Eksempel
ordet er lånt fra engelsk
;
bandet låner elementer fra jazzen
i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
Eksempel
5 minus 9 går ikke, så vi må
låne
fra tallet foran
la noen få bruke noe en viss tid
Eksempel
kan du
låne
meg en tier?
hun
lånte
bort sykkelen sin
;
bankene
låner
ut penger
;
låne
navnet sitt til et opprop
Faste uttrykk
låne øre til
høre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
Artikkelside
nano-
prefiks
Opphav
av
gresk
nanos
‘dverg’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt for å danne ord for noe som er, eller gjelder, noe svært lite
;
i ord som
nanoteknologi
prefiks
(1)
brukt i ord for enheter der hele ordet står for 1 milliarddel, 10
-9
, av den målenheten som er nevnt i etterleddet
;
symbol
n
;
i ord som
nanometer
og
nanosekund
Artikkelside
metronymikon
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
metronym
Betydning og bruk
etternavn som er dannet av fornavnet til moren og ordet for sønn eller datter, som i
Ivar Elison, Iris Åstedatter
;
motsatt
patronymikon
Artikkelside
makt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
makt
,
fra
lavtysk
;
beslektet
med
måtte
Betydning og bruk
det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling
;
sterk innflytelse
;
herredømme
(2)
,
myndighet
(1)
,
autoritet
(1)
Eksempel
kunnskap er
makt
;
jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene
;
det står ikke i min
makt
å hindre det
;
vanens
makt
;
makt
korrumperer
;
komme til
makten
;
ha
makten
i landet
;
sitte med
makten
stat eller institusjon som har
makt
(1)
Eksempel
en nøytral
makt
;
gå i tjeneste hos en fremmed
makt
som etterledd i ord som
statsmakt
stormakt
styresmakt
supermakt
kraft, styrke
Eksempel
ta i av all
makt
;
bruke makt for å åpne døra
vold, tvang
Eksempel
bruke
makt
for å oppnå noe
;
rå
makt
stridskrefter
som etterledd i ord som
krigsmakt
våpenmakt
overnaturlig vesen
Eksempel
himmelske
makter
;
gode og onde
makter
Faste uttrykk
få/ha noe/noen i sin makt
få eller ha råderett over noe eller noen
ha ordet i sin makt
være god til å uttrykke seg
maktens korridorer
sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
maktens korridorer på Stortinget
sette makt bak noe
tvinge fram noe
være villig til å sette makt bak kravene
stå ved makt
være gyldig
Artikkelside
Nynorskordboka
135
oppslagsord
maskulinum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
genus
)
masculinum
‘mannleg (kjønn)'
Tyding og bruk
hankjønn
(2)
Døme
ordet ‘stol’ er maskulinum
hankjønnsord
Døme
femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside
våpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vápn
Tyding og bruk
reiskap
eller
innretning brukt i kamp, krig
eller
til jakt
Døme
børsa er eit vanleg våpen
;
ein kniv kan vere eit farleg våpen
;
løyve til å bere våpen
;
ha mange soldatar under våpen
–
væpna, stridsbudde soldatar
som etterledd i
atomvåpen
handvåpen
jaktvåpen
mordvåpen
stikkvåpen
i
overført tyding
:
ordet var det sterkaste våpenet hans
(del av ei)
forsvarsgrein
, våpenslag
Døme
kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
som etterledd i
flyvåpen
ingeniørvåpen
emblem
,
skjold
(
2
II)
Døme
Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt
som etterledd i
byvåpen
kommunevåpen
riksvåpen
Faste uttrykk
leggje ned våpena
òg
overført tyding
, slutte å krige, stri
strekkje våpen
kapitulere
Artikkelside
kløyve
kløyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kljúfa
Tyding og bruk
sprengje med kile, øks eller liknande
Døme
kløyve ved
;
kløyve ein kubbe i småbitar
stykke opp i fleire delar
;
skilje
(
2
II)
,
dele
(
2
II)
Døme
fjordane kløyver landet
;
øya ligg midt i elva og kløyver henne
brukt som adjektiv
kløyvd tunge
i kjemi: spalte, bryte ned
Døme
gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
i
overført tyding
: skape
splitting
(2)
Døme
valet kløyver bygda
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på
-a
eller
-e
avhengig av om ordet er eit
jamvektsord
eller eit
overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie
‘å sova’
, men
‘å skrive’
Artikkelside
lydrett
,
ljodrett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om skrivemåte: som stemmer med uttala
;
med best mogleg samsvar mellom lyd og skriftteikn
;
ortofon
som samsvarer med vanlege lydendringar
Døme
ordet har hatt ei
lydrett
utvikling
Artikkelside
mega-
prefiks
Opphav
av
gresk
megas
‘stor’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
brukt for å vise at heile ordet står for 1 million gonger den måleininga som er nemnd i etterleddet
;
symbol
M
;
i ord som
megahertz
,
megatonn
og
megavolt
som er svært stor
;
i ord som
megafon
,
megalitt
,
megalomani
Artikkelside
morf
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
morphe
‘form’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: minste tydingsberande del av eit ord
Døme
ordet ‘skogeigaren’ har dei fire morfane skog-eig-ar-en
Artikkelside
i-
prefiks
Opphav
norrønt
í-
Tyding og bruk
heller, temmeleg, noko
;
i ord som
igrøn
og
igrå
prefiks
(1)
som forsterkar tydinga av ordet som kjem bak
;
i ord som
ilengjast
Artikkelside
I
1
I
,
i
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
i
Døme
stor I
;
liten i
;
i kjem framom j i alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang i
Faste uttrykk
prikken over i-en
det som gjer noko fullkome
;
krona på verket
blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside
molotovcocktail
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
etter namnet til den sovjetiske utanriksministeren
V.M. Molotov
, 1890–1986
;
ordet først brukt av finske soldatar i vinterkrigen, 1939–1940
Tyding og bruk
flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som handgranat
Artikkelside
makt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
makt
,
frå
lågtysk
;
samanheng
med
måtte
Tyding og bruk
det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling
;
sterk innverknad
;
herredøme
(2)
,
mynde
(
2
II
, 1)
,
autoritet
(1)
Døme
kunnskap er makt
;
ha makt over nokon
;
ta makta i landet
;
kome til makta
;
det står ikkje i mi makt å hindre det
stat eller institusjon som har
makt
(1)
Døme
ei nøytral makt
;
gå i teneste hos ei framand makt
som etterledd i ord som
statsmakt
stormakt
styresmakt
verdsmakt
kraft, styrke
Døme
eg har inga makt i armane
;
bruke makt for å opne døra
;
ta i av all makt
vald, tvang
Døme
bruke makt for å oppnå noko
;
eg tok frå henne lommeboka med makt
stridskrefter
som etterledd i ord som
krigsmakt
våpenmakt
overnaturleg vesen
Døme
gode og vonde makter
Faste uttrykk
få/ha noko/nokon i si makt
få eller ha råderett over noko eller nokon
ha ordet i si makt
vere god til å uttrykkje seg
setje makt bak noko
tvinge fram noko
ha vilje til å setje makt bok krava
stå ved makt
vere gyldig
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100