Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
innkokt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
koke
(
3
III)
Betydning og bruk
som er
kokt inn
Eksempel
melka var helt
innkokt
Artikkelside
best før
Betydning og bruk
om matvarer: av best kvalitet før
;
Se:
best
Eksempel
melka er best før 18.03.19
Artikkelside
gå ut på dato
Betydning og bruk
Se:
dato
gå over
holdbarhetsdatoen
Eksempel
maten går ut på dato
;
melka har gått ut på dato for lengst
;
spise mat som er utgått på dato
bli
foreldet
,
umoderne
eller
avleggs
Eksempel
slike holdninger er gått ut på dato
;
infrastrukturen har gått ut på dato
;
dataprogrammet er utgått på dato
Artikkelside
hinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hinna
Betydning og bruk
i menneske- og dyrekropp: tynn hudlignende dannelse (oftest som beskyttelse omkring et organ)
Eksempel
øyet er bygd opp av flere
hinner
som etterledd i ord som
bukhinne
slimhinne
trommehinne
tynt, beskyttende dekke på visse plantedeler
tynt belegg, overtrekk over noe
;
film
(4)
,
snerk
Eksempel
det dannet seg en
hinne
på melka
Artikkelside
gårdstank
,
gardstank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lagringstank for melk eller annen væske på en
gård
(1)
Eksempel
en gårdstank med diesel
;
bilen fra meieriet henter melka direkte fra gårdstanken
Artikkelside
tette
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tett
Betydning og bruk
kultur av mikroorganismer som gjør melk til tettemelk
fløte
eller
tettegress brukt for å gjøre melka tykk
tettegras
Artikkelside
sur
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súrr
Betydning og bruk
med ubehagelig, skarp smak
eller
lukt
;
motsatt
søt
Eksempel
sure
plommer
;
rognebær er
sure
;
sure
oppstøt
;
snadda var
sur
;
sur
røyk
;
melka var blitt
sur
i kjemi
: som har egenskaper som en syre
;
som har en pH-verdi under 7
;
motsatt
basisk
Eksempel
en
sur
løsning
;
sur
nedbør
;
sure
vassdrag
vasstrukken
,
vannsyk
Eksempel
sur
jord
rennende
sure
øyne
råkald
Eksempel
det er
surt
ute i dag
;
sur
vind
hard
,
stri
(
2
II)
Eksempel
surt
tjente penger
;
gjøre livet
surt
for en
misfornøyd
,
mutt
(
2
II)
Eksempel
en
sur
gammel grinebiter
;
ingen
sure
miner
;
se
surt
på en
Artikkelside
surne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
surna
Betydning og bruk
bli sur
Eksempel
melka
surner
fort i varmen
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap
Artikkelside
skjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skera
Betydning og bruk
bruke kniv, sag
eller lignende
skarpt redskap
Eksempel
skjære
ut i tre
;
være vel skåret for tungebåndet
,
–
se
skåren
;
skjære
over strupen på et dyr
;
skjære
opp magen på en fisk
;
skjære
av et stykke
;
skjære
brød, korn, tømmer, glass
;
et fint skåret ansikt
–
med skarpe, rene trekk
kastrere
skjære
hester
i ed:
fanden
skjære
meg
refleksivt
: såre seg med kniv
eller
annen kvass redskap
skjære
seg opp i ansiktet
;
skjære
seg med en kniv, på et glasskår
gni
,
gnisse
Eksempel
skjære
tenner
bore
,
trenge
Eksempel
skiene skar seg ned i snøen
;
båten
skjærer
seg fram i bølgene
fare
(
2
II)
,
sette
Eksempel
bilen skar ut av veien
;
skjære
i vei
seile
,
styre
(
2
II
, 4)
galeasen skar opp forbi neset
gå, strekke seg
Eksempel
Sognefjorden
skjærer
seg 20 mil inn i landet
krysse
(
1
I
, 3)
Eksempel
to linjer som
skjærer
hverandre
lyde skarpt, gjennomtrengende
Eksempel
det skar et skrik gjennom stillheten
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
skjære
i å gråte
–
sette i
;
en
skjærende
stemme
virke skarp, blendende
lyset skar i øynene
gjøre vondt
skjære
en i hjertet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
skjærende
kontrast
–
grell
som
adverb
i
presens partisipp
:
spille
skjærende
falskt
refleksivt
:
briste
,
sprekke
Eksempel
stemmen skar seg
;
melka skar seg
ha et skjær av
Eksempel
fargen skar i grønt
Faste uttrykk
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse et problem idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
skjære klar
gå fri, unngå
skjære ned på
redusere (utgiftene)
skjære seg
slå feil, gå i stå
motoren skar seg
skjære til
forme
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100