Avansert søk

1122 treff

Bokmålsordboka 560 oppslagsord

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

problembarn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk problem child

Betydning og bruk

  1. vanskelig barn
  2. i overført betydning: noe eller noen som skaper problemer
    Eksempel
    • landet framstår som et problembarn i EU

plassering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plassere

Betydning og bruk

  1. det å plassere noe eller noen et sted
    Eksempel
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i institusjon
  2. sted der noe eller noen er eller kommer til å være
    Eksempel
    • geografisk plassering;
    • kulturhuset har fått den beste plasseringen i byen
  3. plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppnå en god plassering i konkurransen
  4. Eksempel
    • plassering av penger

pleiepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytelse fra folketrygden som erstatter inntekt for en person som har omsorg for et alvorlig sykt barn eller som pleier en pårørende i livets sluttfase

pleiebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: barn som blir oppfostret av andre enn foreldrene (mot betaling) eller bor på barnehjem

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle guttene;
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle varianten de store gutta);
    de ledende på et område
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin

overbeskytte

verb

Betydning og bruk

beskytte i overdreven grad
Eksempel
  • foreldrene overbeskyttet barna sine
  • brukt som adjektiv:
    • et overbeskyttet barn;
    • overbeskyttende mødre

lommepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

penger til forskjellige småutgifter, særlig (uke)penger som barn får av forsørgerne sine
Eksempel
  • få rikelig med lommepenger

Nynorskordboka 562 oppslagsord

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

oppsedar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som oppsedar nokon;
Døme
  • vere ein god lærar og oppsedar for barn og unge

oppsede

oppseda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i;
Døme
  • oppsede barna til gagns menneske
  • brukt som adjektiv:
    • lærebøker med ein oppsedande verknad

proletar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin proles ‘avkom’, opphavleg ‘person som berre gjer nytte med å avle barn’

Tyding og bruk

  1. person som lever av å selje arbeidskrafta si;
    Døme
    • proletarar i alle land, gå saman!
  2. medlem av samfunnsklasse som lever i fattigdom;
    person som ikkje eig noko

raseblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande ulike dyrerasar
  2. nemning basert på eldre teoriar om rase (1, 2): det at menneske frå ulike folkegrupper får barn saman
    Døme
    • tidleg på 1900-talet var raseblanding sett som eit trugsmål mot folkehelsa

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
  • rakke etter grisen

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    tale vondt om;
    kritisere sterkt
  • rakke til
    skitne til

fireårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i fire (1, 1) år;
    Døme
    • eit fireårig studium
  2. som er fire år gammal;
    Døme
    • fireårige barn

problembarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk problem child

Tyding og bruk

  1. vanskeleg barn
  2. i overført tyding: noko eller nokon som skaper problem
    Døme
    • landet har vorte problembarnet i regionen