Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
Nynorskordboka
35
oppslagsord
like glad
Tyding og bruk
Sjå:
like
glad i same mon som
Døme
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
Døme
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
Artikkelside
like
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
i same mon, like mykje
Døme
dei er like gamle
;
ho er like stor som eg
;
gje begge barna like mykje
;
ho vart like glad som eg
;
du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
det var like før bomba sprang
;
like etter kom gutane
;
like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
heilt
(
1
I)
Døme
sove like til klokka ni
;
fare like til byen
;
køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
gå like heim
Faste uttrykk
like fram
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
glad i same mon som
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
nøgd i same grad
han var like sæl uansett korleis resultatet vart
utan engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
mismon
,
mismonn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mis-
og
mon
Tyding og bruk
(urettvis) ulikskap, skilnad
;
misforhold
Faste uttrykk
gjere mismon
vere partisk
Artikkelside
jordsmon
,
jordsmonn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mellomnorsk
jard-, jordmun
‘jordeigedom’ og
mon
Tyding og bruk
øvste, lause lag av jordskorpa
Døme
jordsmonet
er godt
Artikkelside
slå ut i full blomster
Tyding og bruk
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
;
Sjå:
blomster
Døme
den indre uroa slo ut i full blomster
Artikkelside
ta sin mon igjen
Tyding og bruk
ta rikeleg att det forsømde
;
Sjå:
mon
Artikkelside
slå ut i full blom
Tyding og bruk
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
;
Sjå:
blom
Døme
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
alle moner dreg
Tyding og bruk
kvart tilskot hjelper
;
Sjå:
mon
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
halve kongeriket
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
brukt som
adverb
snu seg halvt på stolen
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
vere oppe halve natta
;
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart en halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100