Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
150 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

bi- 2

prefiks

Opphav

av latin bis ‘to ganger’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som betegner to deler, fenomener eller egenskaper;
i ord som bigami og bilateral;
jamfør di- (1
Artikkelside

vemodig

adjektiv

Uttale

også vemoˊdi

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. fylt, preget av vemod, sørgmodig
    Eksempel
    • det er vemodig å skilles;
    • bli vemodig
  2. som adverb, ofte spøkefullt:
    Eksempel
    • en vemodig vakker stund
Artikkelside

vankundig

adjektiv

Uttale

også vankunˊdi

Opphav

norrønt vankunnigr; se van-

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;
Artikkelside

utålmodig

adjektiv

Uttale

også -moˊdi

Betydning og bruk

spent, ikke tålmodig
Eksempel
  • bli mer og mer utålmodig;
  • være utålmodig etter noe
Artikkelside

uryddig

adjektiv

Uttale

også urydˊdi

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha det uryddig hjemme;
  • en uryddig tankegang
Artikkelside

unødig

adjektiv

Uttale

også unøˊdi

Betydning og bruk

Eksempel
  • unødig engstelse
Artikkelside

splendid

adjektiv

Uttale

også uttale -diˊd

Opphav

engelsk, eller fransk; fra latin av splendere ‘stråle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en splendid middag, forestilling
Artikkelside

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk sola (di cambio); av solo (2

Betydning og bruk

veksel som bare er utstedt i ett eksemplar
Artikkelside

for 4

konjunksjon

Opphav

sammenheng med for (3

Betydning og bruk

  1. sideordnende konjunksjon ved grunn, årsak:
    Eksempel
    • han lå, for han var syk;
    • for riket er ditt
  2. som subjunksjon:
    Eksempel
    • for di eller fordi – se fordi
Artikkelside

-ferdig

adjektiv

Uttale

-færˊdi

Betydning og bruk

etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte;
Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside

feie for eiga dør

Tyding og bruk

ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre;
Sjå: dør
Døme
  • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
  • fei for di eiga dør!
Artikkelside

body

substantiv hankjønn

Uttale

bådˊdi

Opphav

frå engelsk , kortform av body stocking

Tyding og bruk

  1. ettersitjande trøye og truse i eitt, med eller utan ermar, for kvinner
    Døme
    • ta på seg bodyen
  2. klesplagg med trøye og truse i eitt for sped- og småbarn
    Døme
    • dei nyfødde fekk bodyar
Artikkelside

lysergsyredietylamid

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lysergsyre; etterleddet av di- (1, etyl og amid

Tyding og bruk

Artikkelside

lady

substantiv hokjønn

Uttale

leiˊdi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. (tittel for) kvinne i det engelske aristokratiet;
    jamfør lord
  2. stilfull, elegant dame
Artikkelside

med di

subjunksjon

Opphav

norrønt með því at; av med (2 og di (1

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    Døme
    • saka kom opp på møtet med di fleirtalet ynskte det;
    • med di dei ikkje fann jarlen, brende dei ned garden;
    • det må ha kome noko i vegen, med di han ikkje reiste
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte;
    ved at
    Døme
    • han stadfesta det med di han tagde;
    • laget har ei stor oppgåve med di det samlar ungdommen;
    • boka fekk større publikum med di ho vart oversett til engelsk
Artikkelside

di 1

subjunksjon

Opphav

norrønt þ(v)í; opphavleg dativ av det (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
Døme
  • di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass
Artikkelside

fordi, for di

subjunksjon

Opphav

norrønt fyrir því at ‘for det at’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    på grunn av at;
    Døme
    • eg går fordi eg må;
    • ho flytta fordi ho fekk ny jobb
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål;
    for at
    Døme
    • vi har lover fordi vi skal vise kva som er rett og gale

Faste uttrykk

  • fordi om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    jamvel om, enda om
    • skapet kan vere bra fordi om det er brukt
Artikkelside

etter di

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
på grunn av at;
Døme
  • etter di du er så snill, skal du få lov;
  • dei måtte avlyse etter di det regna
Artikkelside

av di

subjunksjon

Opphav

norrønt af því at

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
på grunn av at;
fordi
Døme
  • han var heime av di det regna
Artikkelside
Side 2 av 11