Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

banke 2

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd eller redskap raskt mot noe og treffe;
    Eksempel
    • banke på døra;
    • banke en finger mot tinningen
  2. i overført betydning: formidle et budskap gjentatte ganger
    Eksempel
    • banke inn i arbeiderne hvor viktige de er
  3. lage rytmiske lyder eller signaler;
    Eksempel
    • motoren banker;
    • hjertet banket hardt
  4. Eksempel
    • bli banket opp;
    • de dyttet ham i bakken og banket ham

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadet;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • banke på
    • kakke på en dør, port eller lignende med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
      • han gikk rett inn uten å banke på
    • i overført betydning: henvende seg; komme; oppsøke
      • dårlig samvittighet banket snart på døren hennes;
      • store ungdomskull banker på og vil ha arbeid

banke 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bakke (2

Betydning og bruk

  1. større grunt område i sjøen med dypere vann rundt;
    Eksempel
    • drive fiske ute på bankene
  2. tett samling av skyer, tåke;

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

pryle

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Betydning og bruk

slå som straff;
gi juling;
  • brukt som adjektiv:
    • se ut som en prylt hund

pulsere

verb

Opphav

av tysk puls

Betydning og bruk

  1. gjøre noe i en viss rytme, for eksempel sende ut signaler
  2. være i livlig bevegelse
    • brukt som adjektiv:
      • storbyens pulserende liv

rev 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rif

Betydning og bruk

smal grunne eller banke som strekker seg ut fra en kyst

ramme 4

verb

Opphav

fra tysk; jamfør rambukk

Betydning og bruk

Eksempel
  • ramme ned pæler

mol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫl; beslektet med mel (1

Betydning og bruk

  1. banke (1, 1) av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

steindulp

substantiv hankjønn

Opphav

av dulpe ‘banke, pikke, slå’

Betydning og bruk

lærkule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lær

Betydning og bruk

Eksempel
  • banke lærkula inn i nettmaskene

Nynorskordboka 56 oppslagsord

banke 2

banka

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Tyding og bruk

  1. svinge, bevege hand eller reiskap raskt mot noko og treffe;
    Døme
    • banke på døra;
    • banke teppet for støv
  2. lage (rytmiske) lydar eller signal;
    Døme
    • motoren bankar;
    • hjartet banka raskt
  3. Døme
    • bli banka opp;
    • dei banka han skikkeleg
  4. i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
    Døme
    • banke kunnskap inn i elevane

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • banke på
    • kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
      • dei opna da eg banka på
    • i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
      • nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
      • store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid

banke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som bakke (3

Tyding og bruk

  1. større grunt område i sjøen med djupare vatn kring;
    Døme
    • sterk kuling på bankane
  2. tett samling av skyer, skodde;

rust 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med raud

Tyding og bruk

  1. raudbrunt belegg som blir avsett på overflata av jern når jernet reagerer med oksygen og vatn, og som kan føre til skade på jernet
    Døme
    • banke rust;
    • behandle ein bil mot rust
  2. plantesjukdom framkalla av rustsopp
    Døme
    • det er mykje rust på kornet i år
  3. hås, skurrande lyd
    Døme
    • han svarte med rust i målet

pulsere

pulsera

verb

Opphav

av tysk puls

Tyding og bruk

  1. gjere noko i ein viss rytme, til dømes sende ut signal
  2. vere i livleg rørsle
    • brukt som adjektiv:
      • det pulserande livet i storbyen

pryle

pryla

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Tyding og bruk

slå som straff;
gje juling;
  • brukt som adjektiv:
    • sjå ut som ein prylt hund

rev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

smal grunne eller banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes

ramme 4

ramma

verb

Opphav

frå tysk; jamfør rambukk

Tyding og bruk

Døme
  • ramme ned pålar

klubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe

mol 3, mòl 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫl; samanheng med mel

Tyding og bruk

  1. banke (1, 1) eller øyr av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

luse

lusa

verb

Tyding og bruk

  1. reinske for lus;
  2. vere gjerrig;
    Døme
    • luse med betalinga
  3. dengje (eigenleg for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing