Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
nuv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rund
koll
(
1
I)
hodehår, hårtopp
Faste uttrykk
ta nuven av
sette noen på plass
;
ta luven fra
(2)
Artikkelside
koll
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
svensk
Faste uttrykk
ha koll på
ha kontroll på
hun har koll på det meste
Artikkelside
ha koll på
Betydning og bruk
ha kontroll på
;
Se:
koll
Eksempel
hun har koll på det meste
Artikkelside
kylle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
koll
(
1
I)
Betydning og bruk
hogge av grener til fôr
;
topphogge
Eksempel
kylle
et tre
Artikkelside
kolle
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kolla
Betydning og bruk
hogge toppen av noe
;
hogge ned
runde enden på tømmerstokk
Eksempel
kolle stokken
falle over ende, velte
;
jamfør
i koll
Artikkelside
kolle
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
knaus, haug, fjelltopp
;
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside
kollbøtte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
culbute
, av
cul
‘bakdel’ og
buter
‘snuble’
;
påvirket av
koll
(
1
I)
Betydning og bruk
det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først)
;
det å
stupe kråke
Eksempel
slå baklengs kollbøtte
;
bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
i overført betydning
: brå omveltning eller endring
Eksempel
en miljøpolitisk kollbøtte
Artikkelside
i koll
Betydning og bruk
på hodet, over ende
;
jamfør
om kull
;
Se:
koll
Eksempel
dette i koll
Artikkelside
kull
3
III
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
kollr
‘hode, isse’
;
jamfør
koll
(
1
I)
Faste uttrykk
om kull
fra oppreist til liggende
;
på hodet, over ende
;
jamfør
i koll
hun snublet og stupte om kull
i en helt ny retning
;
i oppløsning
;
jamfør
kullkaste
planene våre ble kastet om kull
Artikkelside
om kull
Betydning og bruk
Se:
kull
fra oppreist til liggende
;
på hodet, over ende
;
jamfør
i koll
Eksempel
hun snublet og stupte om kull
i en helt ny retning
;
i oppløsning
;
jamfør
kullkaste
Eksempel
planene våre ble kastet om kull
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
nuv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rundvoren topp
;
koll
(
1
I
, 2)
hårlugg
Døme
ta nokon i nuven
Faste uttrykk
ta nuven av
setje nokon på plass
;
ta luven frå
(2)
Artikkelside
ha koll på
Tyding og bruk
ha kontroll på
;
Sjå:
koll
Døme
dei hadde ikkje koll på økonomien
Artikkelside
koll
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
svensk
Faste uttrykk
ha koll på
ha kontroll på
dei hadde ikkje koll på økonomien
Artikkelside
koltre
koltra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
koll
(
1
I)
;
jamfør
kaltre
Tyding og bruk
velte
(
2
II
, 1)
,
kantre
Artikkelside
klett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klettr
Tyding og bruk
knaus
,
koll
(
1
I
, 2)
,
klant
Artikkelside
kulte
kulta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kult
(
2
II)
Tyding og bruk
fylle eller dekkje med
kult
(
2
II
, 1)
Døme
kulte med stein
kante eller velte i koll
;
støyte
,
puffe
(
1
I)
Døme
kulte nokon hovudstups
runde litt av (i enden)
Artikkelside
kult
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kalv
Tyding og bruk
knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
rundt, kraftig dyr eller menneske
Døme
han har vorte ein retteleg kult
;
auren var ein fin kult på halvkiloen
liten stokk eller pinne
;
kubbe
(
1
I)
;
jamfør
rorkult
rund bergtopp,
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside
kylle
kylla
verb
Vis bøying
Opphav
av
koll
(
1
I)
Tyding og bruk
topphogge
;
kolle
(
4
IV
, 1)
Døme
han felte og kyllte ei gran
Artikkelside
i koll
Tyding og bruk
på hovudet, over ende
;
Sjå:
koll
Døme
dette i koll
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100