Artikkelside

Bokmålsordboka

kolle 4

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kollekollerkollahar kollakoll!
kollethar kollet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
kolla + substantivkolla + substantivden/det kolla + substantivkolla + substantivkollende
kollet + substantivkollet + substantivden/det kollede + substantivkollede + substantiv
den/det kollete + substantivkollete + substantiv

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

  1. hogge toppen av noe;
    hogge ned
  2. runde enden på tømmerstokk
    Eksempel
    • kolle stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll