Avansert søk

152 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

brune

verb

Betydning og bruk

gjøre brun med varme eller sollys
Eksempel
  • brune smør i en kjele;
  • sola bruner huden

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren

brunfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • hun solte seg og fikk en fin brunfarge

brunskogsnegl, brunskogsnegle, brunskogsnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun snegl i ordenen lungesnegler som kan gjøre stor skade i hager;
Arion vulgaris

brunsvidd

adjektiv

Betydning og bruk

som er så svidd av sterk varme at fargen er blitt til brun
Eksempel
  • brunsvidd pizza

brunsukker

substantiv intetkjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

brunfe

substantiv intetkjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

sveitsisk storferase som trolig stammer fra den eldste kjente formen for europeisk tamfe

brunbrent

adjektiv

Betydning og bruk

som er brun av brenning eller hete

brunt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • kle seg i brunt

Nynorskordboka 84 oppslagsord

brun 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brún; truleg samanheng med bru og bryggje (1

Tyding og bruk

  1. (framståande) kant, rand;
    jamfør augebrun
  2. kant mellom ei flate og eit hall nedanfor;
    jamfør bakkebrun

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

brune 2

bruna

verb

Tyding og bruk

gjere brun med varme eller sollys
Døme
  • brune fiskebollar i smør;
  • sola brunar huda

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, frå portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘røyr’

Tyding og bruk

  1. brun, seig masse av smelta sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Døme
    • ein pose med karamellar
  3. kraftig slag (1, 1)
    Døme
    • han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
  4. Døme
    • ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen

kreps

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, i tydinga ‘stjernebilete’ etter latin Cancer; same opphav som kreft

Tyding og bruk

  1. svart, grøn eller brun tifotkreps som liknar hummar og lever i ferskvatn;
    Astacus astacus
    Døme
    • fiske etter kreps i fjorden;
    • steikt ris med reker og kreps
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
    Døme
    • han er kreps;
    • krepsar er kjenslemenneske

Faste uttrykk

brun kafé

Tyding og bruk

kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester;
Sjå: brun

brunleg

adjektiv

Tyding og bruk

noko brun
Døme
  • ein brunleg farge

brunsukker

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brun (2

Tyding og bruk

brunskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

soldat i tysk, nazistisk stormtropp i mellomkrigstida med brun uniformsskjorte;

brunleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere brun