Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Nynorskordboka
Nynorskordboka
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
6 treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Nynorskordboka
6
oppslagsord
rute
5
V
ruta
verb
Vis bøying
Opphav
av
rute
(
1
I)
Tyding og bruk
lage ruter
Døme
rute opp eit ark
Artikkelside
rute
6
VI
ruta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
ruten
‘flakke ikring og røve’, òg
samanheng
med
;
norrønt
hrióta
‘fare fram’
Tyding og bruk
tumle
,
bråke
(
2
II)
,
ståke
,
svire
Artikkelside
rute
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
firkanta flate
eller
felt
;
kvadrat
Døme
rutene på sjakkbrettet
vindaugsrute
,
glasrute
Døme
knuse ei rute
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
rupta
(
via
) ‘rydda (veg)'
Tyding og bruk
fastsett veg (som person
eller
transportmiddel skal følgje til visse tider)
Døme
togrute
;
leggje opp ruta for ferieturen
;
SAS flyg ruta Oslo–New York
;
gå i fast rute
;
vere i rute
el.
halde ruta
–
kome til fastsett tid; ha gjort unna (arbeid) i rett tid
skriftleg oversyn over tidene i ei
rute
(
2
II
, 1)
Artikkelside
rute
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
latin
ruta
Tyding og bruk
krydderplante av slekta
Ruta
, før mykje nytta i folkemedisinen;
jamfør
vinrute
Artikkelside
rute
4
IV
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
ball
(
1
I
, 3)
, kompe (av fisk)
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei