Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vette

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vett (1

Tyding og bruk

i folketru: overnaturleg skapnad eller ånd som held til nær menneska eller ute i naturen
Døme
  • møte troll og vonde vette

tussebit

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tuss og bit (3

Tyding og bruk

sår eller byll som etter folketrua kjem frå bit av eit overnaturleg vette

tuss, tusse 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þurs og þuss

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen;
    Døme
    • tru på tussar og troll;
    • ein liten grå tuss;
    • vere plaga av tussane
  2. i norrøn mytologi: troll (1), jotun
  3. lite, svakt menneske;

uvette

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

farleg vette;
vond ånd
Døme
  • eit fælt uvette

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen

vassvette

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i folketru: vette som held til i vatn (elv, sjø eller hav)

tunvord

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vette som vernar ein gard;

tunkall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vette som held til på og vernar ein gard;

sirene

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
    Døme
    • sjukebilen køyrde med fulle sirener
  2. i gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin

oskorei

substantiv hokjønn

Opphav

av ukjent opphav; mogleg påverknad frå norrønt öskurlegr ‘frykteleg’ og oske ‘torevêr’, jamfør svensk åska, og Åsgard heimen til gudane i norrøn mytologi og rei (1

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vonde vette som rid gjennom lufta, særleg ved juletider;
jamfør julerei