Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

velt

substantiv hankjønn

Opphav

av velte (2

Tyding og bruk

  1. velting
    Døme
    • bilvelt;
    • syklisten fekk ein velt
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • i velten
    mellom dei leiande eller på moten
Artikkelside

velle 2

vella

verb

Opphav

norrønt vella; av velle (1

Tyding og bruk

Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned
Artikkelside

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. strøyme, kome fram i stor mengd
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned
Artikkelside

kanovelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

velt med kano
Artikkelside

bilvelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

velt med bil
Døme
  • to skadde etter bilvelt
Artikkelside

baus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av bause (2

Tyding og bruk

noko som gøyser eller velt fram;
framrusing, framvelting
Artikkelside