Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

varde 2

varda

verb

Tyding og bruk

setje opp vardar (1
Døme
  • varde opp ein stig
  • brukt som adjektiv:
    • følgje ei varda rute i fjellet
Artikkelside

varde 3

varda

verb

Opphav

norrønt varða; jamfør vare (3

Tyding og bruk

  2. kome ved;
    vere i slekt med
    Døme
    • ta seg av dei ein vardar
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
Artikkelside

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet
Artikkelside

vord 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde (3 og vare (3

Tyding og bruk

  1. overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske;
    jamfør gardvord
    Døme
    • kvar manns vord
  2. andletsdrag, utsjånad;
    måte å te seg på
    Døme
    • ho har god vord med seg
Artikkelside

vete 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viti; samanheng med vite

Tyding og bruk

om eldre forhold: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar;
Artikkelside

vardøger, vardyvle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av varde (3; samanheng med vord (2

Tyding og bruk

i folketru: overnaturleg vesen som følgjer eller går føre eit menneske;
Artikkelside

vardeeld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside