Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av van- og ære (2

Tyding og bruk

føre vanære (1 over;
fornærme, krenkje
Døme
  • vanære slekta med åtferda si
  • brukt som adjektiv:
    • ei vanærande skulding
Artikkelside

vanære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av van- og ære (1

Tyding og bruk

Døme
  • bli til vanære;
  • kome i vanære
Artikkelside

spe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe
Artikkelside

vanheidre

vanheidra

verb

Tyding og bruk

føre skam over;
Artikkelside

vanheider

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Artikkelside

æreskjemme

æreskjemma

verb

Tyding og bruk

krenkje æra til nokon;
Døme
  • ho vart æreskjemd på folkemunne;
  • kjenne seg æreskjemd av noko
Artikkelside

æremink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mink (2

Tyding og bruk

tap av ære eller omdøme;
Døme
  • lygna er ein klar æremink for politikaren
Artikkelside

æreløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på vyrdnad (1), ære eller skam;
Døme
  • leve i svolt og æreløyse
Artikkelside

snøypen

adjektiv

Opphav

norrønt sneypa ‘skjemme, vanære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein snøypen kar
  2. Døme
    • ei snøypen avling
Artikkelside

dra/trekkje ned i søla

Tyding og bruk

vanære (2 nokon eller noko;
bringe skam over nokon eller noko;
Sjå: søle
Døme
  • han trekkjer ordføraren ned i søla;
  • dei dreg verdiane våre ned i søla
Artikkelside