Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av van- og ære (2

Tyding og bruk

føre vanære (1 over;
fornærme, krenkje
Døme
  • vanære slekta med åtferda si
  • brukt som adjektiv:
    • ei vanærande skulding

vanære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av van- og ære (1

Tyding og bruk

Døme
  • bli til vanære;
  • kome i vanære

sjølvfornedring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fornedre seg sjølv;
det å vanære eller audmjuke seg sjølv;

sjølvnedring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nedre (2 seg sjølv;
det å vanære eller audmjuke seg sjølv;

unåde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motvilje, mishag, antipati (overfor underordna person)
Døme
  • truge med evig unåde;
  • den nye regjeringa i landet vil lide av vanære og unåde

Faste uttrykk

  • falle/hamne/kome i unåde
    få nokon mot seg
    • politikaren fall i unåde hos veljarane;
    • eg har hamna i unåde hos arbeidsgjevaren;
    • leigetakarane fryktar å kome i unåde
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
    • gje seg over på nåde og unåde

søle 1, søyle 2

substantiv hokjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. våt, kleimen masse av jord, leire;
    depel, gjørme
    Døme
    • vegen var full av søle
  2. rotne, svarte plantedelar

spott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spottr, spott

Tyding og bruk

mine, ord eller åtferd som skal gjere nokon til lått eller som syner glede over anna folks skade;
Døme
  • bli utsett for spott og lått

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe

spe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. føre skam over;
    Døme
    • namnet skjemmer ingen;
    • skjemme seg ut;
    • skjemme ut heile slekta med framferda si
  2. Døme
    • skjemme matenstelle maten så han blir vond på smak el. uetande;
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • skjemme ein knivgjere egga slø
    • i perfektum partisipp:
      • skjemd mat;
      • ein skjemd ljå

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
    • du skjemmer bort ungane;
    • ho skjemte bort katten sin
  • skjemme seg ut
    lage skam for seg sjølv;
    gjere noko særs dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    vere til skam for;
    gjere det pinleg eller ubehageleg for
    • du skjemmer ut heile familien din

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam;
    bli skamfull;
    skjemmast
    • ho skammar seg over foreldra sine;
    • du skulle skamme deg