Avansert søk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (

Tyding og bruk

fingre, fikle, plukke, klusse
- tukle med kragen, geværet
i overført tyding:
- lova må ikkje tuklast meir med

kludre

kludra

verb

Opphav

av lågtysk kluteren

Tyding og bruk

skrive stygt;
rable
Døme
- kludre noko på veggen
røre ved;
fikle, tukle
Døme
- kva er det du kludrar med?
- vi må ikkje kludre med språket vårt
gjere dårleg arbeid;
klatre (2, 2), rote med
Døme
- kludre til situasjonen

Faste uttrykk

kludre det til
øydeleggje for noko eller nokon
dei kludra det til for seg

fingre

fingra

verb

Tyding og bruk

røre eller ta i med fingrane;

Døme

fingre borti maten;
fingre med klokka

devle 2

devla

verb

Opphav

truleg samanheng med dable

Tyding og bruk

tugle

tugla

verb

Opphav

samanheng med tukle

Tyding og bruk

Døme

sitje og tugle lenge med noko

tukl 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å tukle;

klusse

klussa

verb

Opphav

samanheng med klyse

Tyding og bruk

lage søl eller klattar;
rable, skrible
Døme
- klusse i skriveboka
gjere små unyttige eller øydeleggjande endringar;
klatre (2, 2), kludre (3);
tukle
Døme
- klusse med rekneskapen;
- nokon har klussa med motoren;
- du har klussa det til for deg

fikle

fikla

verb

Opphav

Tyding og bruk

pusle (, 1), plukke (3), tukle

Døme

fikle med nøklane;
fikle nervøst med hendene

fitle

fitla

verb

Opphav

norrønt fitla; jamfør fikle

Tyding og bruk

fiple

fipla

verb

Opphav

norrønt fipla; samanheng med fipp

Tyding og bruk

Døme

fiple med børsa

Side 1 av 2

Resultat per side: