Avansert søk

1115 treff

Nynorskordboka 1115 oppslagsord

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

tid 2

adjektiv

Opphav

norrønt tíðr ‘sedvanleg’

Tyding og bruk

som går føre seg ofte;
mest som førsteledd i samansetningar eller i superlativ:
Døme
  • det tordnar tidast og hardast i tropane
  • som adverb; jamfør tidt
    • folk gløymer tidast dette

tide

tida

verb

Opphav

samanheng med tid (1 og tid (2

Tyding og bruk

  1. gjere drektig;
    refleksivt
    Døme
    • kua ville ikkje tide seg
  2. om fisk: gyte (2

Faste uttrykk

  • tide seg
    bli med foster
    • kua ville ikkje tide seg

vere eit spørsmål om

Tyding og bruk

dreie seg om;
vere tale om;
vere ei føresetnad;
Døme
  • dette er eit spørsmål om liv og død;
  • heile saka var eit spørsmål om tid

det spørst

Tyding og bruk

det er usikkert;
det kjem an på;
Sjå: spørjast
Døme
  • det spørst om dei blir med på turen;
  • det spørst om eg får tid

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet

staden

adjektiv

Opphav

norrønt staðinn; perfektum partisipp til eldre nynorsk standa

Tyding og bruk

som har stått ei tid

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål
  2. Døme
    • det har vore spørsmål etter deg
  3. sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer eller liknande;
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
    • det var aldri spørsmål om noko anna
  4. noko som er uvisst
    Døme
    • det er eit anna spørsmål;
    • om vi lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
  • utan spørsmål
    utan å tvile eller nøle
    • dei godtok straffa utan spørsmål
  • vere eit spørsmål om
    dreie seg om;
    vere tale om;
    vere ei føresetnad
    • dette er eit spørsmål om liv og død;
    • heile saka var eit spørsmål om tid