Nynorskordboka
tøyeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tøyeleg | tøyeleg | tøyelege | tøyelege |
Opphav
jamfør norrønt teygiligr ‘lokkande’Tyding og bruk
- som lèt seg tøye (2, 1);
Døme
- tøyeleg stoff;
- gjere muskulaturen meir tøyeleg
- i overført tyding: som kan definerast nokså vidt og ulikt;lite fast;romsleg, smidig, vid
Døme
- ei tøyeleg ordning;
- eit tøyeleg omgrep