Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

om eldre forhold: tenestejente
Døme
  • ha både dreng og taus

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs, samanheng med teie (2

Tyding og bruk

som teier eller er fåmælt;
tagal, still
Døme
  • han er mutt og taus;
  • dei er tause om sjukdomen;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoriteten
    eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner

stillteiande

adjektiv

Opphav

jamfør teie (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje seier noko;
  2. brukt som adverb: utan å seie noko;
    uten å mukke (2
    Døme
    • finne seg stillteiande i alt
  3. som gjeld utan å vere fastslått i ord
    Døme
    • ein stillteiande føresetnad;
    • ei stillteiande semje

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opphavleg komparativ av norrønt und ‘under’

Tyding og bruk

  1. på undersida av;
    Døme
    • dei bur to etasjar under meg;
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under taket;
    • symje under vatn;
    • ha fast grunn under føtene
  2. med lågare tal eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsett over (1)
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • selje noko under innkjøpspris
  3. på baksida eller innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko under kleda;
    • halde ei mappe under armen;
    • ha på ei tynn trøye under jakka
  4. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet;
    • sitje under treet
  5. innanfor tidsrommet av;
    samstundes med, i løpet av
    Døme
    • leve under krigen;
    • skaden skjedde under flyttinga;
    • halde seg taus under middagen
  6. som høyrer til;
    styrt av, underordna (2)
    Døme
    • stå under kommandoen hennar;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer under eit anna departement
  7. utsett for;
    følgd av
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige tilhøve
  8. til gjenstand for;
    Døme
    • halde nokon under oppsikt;
    • lova er under revisjon;
    • kome under tilsyn av lege;
    • saka er under behandling
  9. kjend ved;
    knytt til
    Døme
    • gå under namnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym

Faste uttrykk

  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • liggje under
    liggje dårlegast an i tevling;
    liggje etter;
    motsett leie (3, 5)
    • liggje under med to mål til pause
  • seks fot under
    i grava
    • ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under

folkesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
    jamfør sky (2, 2)
    Døme
    • vere taus og folkesky
  2. om dyr: som held seg unna menneske
    Døme
    • gaupa er folkesky;
    • katten finst ikkje folkesky

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  2. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus

den tause majoriteten

Tyding og bruk

eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner;
Sjå: taus

tausheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere taus (2;
Døme
  • vi køyrer bil i tausheit;
  • ideen vart møtt med tausheit