Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
    • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
    • dei gav kunstnaren frie taumar
  • gje taum
    gje råderett
    • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
    • det blir næringsministeren som skal halde i taumane
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
    • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige

gje taum

Tyding og bruk

gje råderett;
Sjå: taum
Døme
  • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet

få taum/taumane

Tyding og bruk

få råderom;
Sjå: taum
Døme
  • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen

stramme taumane

Tyding og bruk

gje mindre spelerom;
Sjå: taum
Døme
  • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige

gje frie taumar

Tyding og bruk

la (nokon) få handlefridom;
Sjå: taum
Døme
  • dei gav kunstnaren frie taumar

halde i taumane

Tyding og bruk

ha makta;
styre, bestemme;
Sjå: taum
Døme
  • det blir næringsministeren som skal halde i taumane

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurriding: det å styre ein hest i ring, til dømes med taum som ein trenar held i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast

halde i taume

Tyding og bruk

meistre;
Sjå: taum

tøyme

tøyma

verb

Opphav

norrønt teyma; av taum

Tyding og bruk

  1. eller halde styr på;
    styre, tygle, temje
    Døme
    • tøyme tunga si;
    • tøyme sinnet sitt;
    • tanken er ikkje god å tøyme
  2. dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
    Døme
    • tøyme inn fisk;
    • tøyme ei ku etter lasset

longe 1

substantiv hankjønn

Uttale

lånˋgsje

Opphav

opphavleg av fransk long ‘lang’

Tyding og bruk

lang taum til å leie hestar med ved dressur