Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
tape seg
Tyding og bruk
Sjå:
tape
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
Døme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
Døme
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap
;
miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
sjåføren tapte kontrollen over bilen
brukt som adjektiv:
tapt inntekt
;
den tapte generasjonen
brukt som substantiv:
ta att det tapte
lide nederlag
;
bli slått
Døme
tape ein krig
;
spelet er tapt
brukt som adjektiv:
den tapande part
;
ei tapt sak
Faste uttrykk
det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt
;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside
utor
preposisjon
Opphav
av
ut
og
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
gå utor huset, bilen, senga
;
renne utor flaska
;
slå utor vatnet
–
tømme ut
;
kome seg utor kleda
;
lese utor boka
;
rive utor eit blad
;
ha utor seg eit sneiord
;
gå utor vegen!
falle utor
–
tape seg, magrast; (nesten) dåne
Faste uttrykk
utor måten
umåteleg, over alle grenser
utor seg
frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
livleg, kvikk, feiande
Døme
friske fargar
;
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
han var ein frisk kar
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
fersk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
versch
,
norrønt
ferskr
;
same opphav som
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande
;
nyss hend, gjord eller tillaga
;
ny
(
2
II
, 1)
,
frisk
(
2
II
, 1)
Døme
ferskt brød
;
fersk mjølk
;
ein fersk rapport
;
ferske nyhende
som ikkje er salt
eller
salta
Døme
fersk fisk
;
ferskt vatn
urøynd, ny
;
nybakt
(2)
Døme
han er fersk i jobben
;
ho er fersk noregsmeister
;
ferske namn i politikken
Faste uttrykk
på fersk gjerning
medan ein gjer noko gale
;
på fersken
han vart teken på fersk gjerning av politiet
Artikkelside
ringast
verb
Vis bøying
Opphav
av
ring
(
3
III)
Tyding og bruk
bli ringare, tape seg
;
versne
Døme
husa
ringast
Artikkelside
falme
falma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǫlna
‘bleikne, visne’
Tyding og bruk
miste fargen
eller
glansen
;
tape seg
;
visne
Døme
tøyet har falma
;
sollyset har falma sofaen
;
glansen har falma etter kvart
brukt som adjektiv
ein falma genser
;
ei falma filmstjerne
Artikkelside
ugjerast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli verre, ringare, styggare, meir sliten
;
forfarast, forfalle, tape seg
Døme
ein ugjerst med åra
;
reiskapen ugjerst
Artikkelside
folne
folna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǫlna
av
fǫlr
‘bleik’
Tyding og bruk
tape seg, visne
;
svinne
,
kverve
(
2
II
, 3)
Døme
lauvet folnar bort
;
harmen hans folna etter kvart
;
dagen folnar
bli bleik og gusten
grøsse
,
gyse
(
2
II)
Døme
folne all igjennom av redsle
;
folne nedover ryggen
Artikkelside
legne
legna
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
liggje
Tyding og bruk
særleg
om mat: tape seg ved å liggje for lenge
;
få usmak, bli skjemd
Døme
fisken er legna
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100