Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

svolten

adjektiv

Opphav

norrønt soltinn; opphavleg perfektum partisipp av svelte (1

Tyding og bruk

  1. som kjenner svolt;
    Døme
    • vere så svolten at det pip i tarmane
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør tørst (2)
    Døme
    • vere svolten på kulturopplevingar

svelte 1

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta

Tyding og bruk

kjenne svolt;
vere svolten;
vere utan nok mat
Døme
  • svelte til kvart måltid;
  • han svelt og frys;
  • dei svalt i hel

svolt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sultr; av svelte (1

Tyding og bruk

  1. sugande kjensle under brystet på grunn av matmangel;
    det å ikkje få nok næring;
    Døme
    • kjenne svolt;
    • døy av svolt
  2. Døme
    • svolt og sjukdom herja

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket

tørst, tyrst

adjektiv

Opphav

norrønt þyrstr; samanheng med tørr

Tyding og bruk

  1. som kjenner trong til å drikke;
    som har behov for væske
    Døme
    • bli tørst etter å ha ete sild
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør svolten (2)
    Døme
    • ho er tørst på siger

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • han har godt syn;
    • ho har teke til å dimmast på synet
  2. det å sjå;
    Døme
    • eg vart svolten berre ved synet av kaka
  3. noko som ein ser
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. noko uvanleg eller merkeleg å sjå
    Døme
    • han var litt av eit syn i den fargerike dressen
  5. noko som viser seg for det indre auget;
    Døme
    • store syner openberra seg for henne
  6. Døme
    • sjå syner
  7. auge;
    andlet, fjes, åsyn
    Døme
    • eg fekk sola midt i synet;
    • ho sa det beint i synet på meg
  8. Døme
    • eg har eit anna syn på saka
  9. høve til å sjå;
    Døme
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skuld
    på liksom;
    for at det skal sjå bra ut for andre
  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
  • kome til syne
    bli synleg;
    kome innanfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste augekontakt med;
    gløyme ut
    • vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne;
    • målet var aldri tapt av syne
  • sjå seg syn med
    sjå at ein har høve til;
    sjå at det er nokon vits i
    • eg ser meg ikkje syn med å halde fram
  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: gnaga

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

spøkjelse, spøkelse

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. overnaturleg, menneskeliknade skapnad som førestiller ein person som går att etter døden;
    Døme
    • sjå eit spøkjelse på kyrkjegarden
  2. noko uhyggjeleg eller trugande;
    Døme
    • svolten er det store spøkjelset

Faste uttrykk

  • sjå spøkjelse midt på lyse dagen
    vere redd utan grunn

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  2. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  4. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei

sugen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere sugen i magen
  2. Døme
    • vere sugen på litt brus