Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sveiv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'

Tyding og bruk

handtak til å dreie noko rundt med
Døme
  • sveiva på ein slipestein

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. det å svinge eller dreie rundt;
    Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. Døme
    • selen har sveivar

sveive

sveiva

verb

Opphav

av sveiv (1

Tyding og bruk

  1. setje i (roterande) rørsle med ei sveiv (1
    Døme
    • sveive separatoren;
    • ho sveiver opp bilvindauget
  2. veive, vifte, svinge
    Døme
    • sveive med armane
  3. Døme
    • sveive hit og dit

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. snu seg i ein ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola
  2. gli til sida
    Døme
    • bilen sveiv i svingen
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

  • svive for ein
    stå vagt for ein
    • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    halde fram uendra;
    rusle og gå
    • takk, det sviv og går

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  1. handtak til å dreie noko rundt med;
  2. (rettvinkla) utbøying på veivaksling

svive for ein

Tyding og bruk

stå vagt for ein;
Sjå: svive
Døme
  • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før

hjulvisp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap som har ei sveiv som driv to vispar via eit tannhjul

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

brei, flat framlem hos visse virveldyr, som kval, pingvin og sel;

kobbesveiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk