Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
stikke av
Tyding og bruk
rømme
;
Sjå:
stikke
Artikkelside
pigge
1
I
pigga
verb
Vis bøying
Opphav
av
pigg
(
1
I)
Tyding og bruk
skuve seg fram med stav(ar) med pigg
Døme
ho pigga kjelken over mål i god fart
gå
(
1
I
, 1)
Døme
det er vel snart på tide å pigge heim
setje piggar i noko
Døme
pigge vinterdekka
bryte stein, asfalt
eller liknande
ved hjelp av ein spiss reiskap
Faste uttrykk
pigge av
stikke av
;
bli borte
sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
kome fram
;
bli synleg
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
lukte
lukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
lukte på blomstrane
;
eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut
;
gje frå seg lukt
;
ange
(
2
II)
Døme
eplet luktar godt
;
det luktar stramt her
;
det lukta steikt lauk i heile huset
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk
;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside
hale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hali
Tyding og bruk
bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr
;
rove
,
rumpe
(3)
,
svans
(1)
Døme
logre med halen
noko som minner om ein
hale
(
1
I
, 1)
Døme
draken hadde ein lang hale
;
halen på flyet vart øydelagd
;
kometen hadde ein lang, lysande hale
noko som følgjer etter noko
Døme
dei hadde ein hale med ungar etter seg
Faste uttrykk
med halen mellom beina
som vik unna
;
skamfull, engsteleg
stikke av med halen mellom beina
Artikkelside
bein
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bein
Tyding og bruk
del av eit
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Døme
brusk og bein
;
det er mykje bein i sild
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribbein
kjøtbein
;
knoke
(2)
Døme
kaste eit bein til hunden
emne av
bein
(
1
I
, 1)
Døme
eit knivskaft av bein
lem til å gå med
;
ganglem
frå hofte til fotblad hos menneske
Døme
insekt med tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke beinet
;
stå på eitt bein
noko som (i form og funksjon) liknar eit
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armar og bein
svært mykje bruk av armar og bein
det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
travel, oppjaga verksemd
det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
berre skinn og bein
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
fleire bein å stå på
meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
verksemda treng fleire bein å stå på
få bein å gå på
om pengar eller andre gode: bli fort borte
dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
få eit bein innanfor
få innpass
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein
ha beina på jorda
vere realistisk, jordnær
ikkje beinet
ikkje nokon ting
ikkje setje sine bein …
med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
kome ned på beina
kome seg ut av ei knipe på ein god måte
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
med begge beina
utan atterhald
;
fullt og heilt
hoppe i det med begge beina
med eitt bein i kvar leir
med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
med halen mellom beina
som vik unna
;
skamfull, engsteleg
stikke av med halen mellom beina
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
korpset er på beina att
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå opp med det galne beinet først
vere morgongretten
;
vere i dårleg humør
stå på eigne bein
klare seg sjølv
;
vere (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
byrje å gå
bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
leggje på sprang
tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta beina på nakken
skunde seg
;
flykte av stad
ta til beins
springe sin veg
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
vere dårleg til beins
;
kjapp til beins
;
svak til beins
;
han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside
pigge av
Tyding og bruk
stikke av
;
bli borte
;
Sjå:
pigge
Døme
sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram
Artikkelside
lukte seg til
Tyding og bruk
gjette seg til noko
;
Sjå:
lukte
Døme
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
Artikkelside
med halen mellom beina
Tyding og bruk
som vik unna
;
skamfull, engsteleg
;
Sjå:
bein
,
hale
Døme
stikke av med halen mellom beina
Artikkelside
kontrastere
kontrastera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
danne motsetnad
;
stikke av mot kvarandre
Døme
musikarane kontrasterer og utfyller kvarandre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100