Avansert søk

206 treff

Nynorskordboka 206 oppslagsord

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. geografisk om­råde som dannar ei sjølvstendig politisk eining;
    Døme
    • statane i Europa;
    • ein fri og sjølvstendig stat
  2. Døme
    • staten Sonora i Mexico
  3. samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein stat (1)
    Døme
    • vere tilsett i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
    • i somme land er hæren ein stat i staten

storsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneska i ein stat (med sams institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande);

stormakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stat med stor innverknad på verdspolitikken
    Døme
    • stormakta USA
  2. stat, institusjon eller liknande med ei dominerande stilling på eit felt
    Døme
    • Noreg har vore ei stormakt i skipsfarten;
    • kyrkja er ei åndeleg stormakt

sivilsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

den vanlege befolkninga sett som aktiv deltakar i det politiske livet, til skilnad frå staten og marknaden
Døme
  • samspel mellom sivilsamfunn og stat

utanlandsgjeld, utalandsgjeld

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjeld (1, 1) som ein stat har til andre land, fordi han importerer meir enn han eksporterer

skatte

skatta

verb

Opphav

norrønt skatta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • visse næringar kan skattast for hardt
  2. betale skatt (1)
    Døme
    • skatte til stat og kommune
  3. akte, setje pris på
    Døme
    • dei skattar fotball
    • brukt som adjektiv:
      • ein skatta medarbeidar

teokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

av teo- og -krati

Tyding og bruk

  1. styreform der prestane rår;
  2. stat med teokrati (1)

sekularisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ideologi som legg vekt på eit skilje mellom stat og religion

sjølvstyrt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som rår over seg sjølv
    Døme
    • ein sjølvstyrt stat
  2. som har automatisk styring
    Døme
    • skipet er sjølvstyrt

sjølvhjelpen, sjølvhjelpt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som greier seg sjølv;
    som ikkje treng hjelp frå andre
    Døme
    • han bur åleine og er stort sett sjølvhjelpen
  2. Døme
    • ein sjølvhjelpen stat