Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Tyding og bruk

løp over kort distanse, til dømes i friidrett, sykling, på ski eller skeiser;
Døme
  • vere best i sprint
Artikkelside

sprinte

sprinta

verb

Opphav

av engelsk sprint; same opphav som sprette (1

Tyding og bruk

springe fort i eit løp eller for å nå noko
Døme
  • han sprinta inn til sølv;
  • vi må sprinte i hus før regnet kjem
Artikkelside

lagsprint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lagkonkurranse i langrenn over kort distanse;
jamfør sprint
Artikkelside

distanselangrenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konkurranseform av langrenn der ein konkurrerer i ein standardisert distanse (3);
til skilnad frå turrenn
Døme
  • han bør gå for vanleg distanselangrenn og ikkje sprint
Artikkelside

distanseløp, distanselaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lengre løp (2) der ein viss distanse (3) skal fullførast
Døme
  • ho hevdar seg både i klassiske distanseløp og sprint;
  • han viste god form på distanseløpa
Artikkelside