Avansert søk

76 treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

slette 2, slett 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slétta

Tyding og bruk

  1. større, flatt landområde
    Døme
    • vide, opne sletter ut mot havet
  2. flatt, avgrensa område
    Døme
    • ei slette i skogen;
    • skihopparen landa nesten på sletta

slett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av slå (2

Tyding og bruk

  1. timetal på ur, gjeve med slag (1, 1);
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Døme
    • ved tolv slett

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding ‘dårleg’ frå tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • garden hadde slette marker og åkrar;
    • isen var slett som eit stovegolv;
    • skaftet på øksa var heilt slett;
    • ho hadde slett hår
  2. Døme
    • det var slett ikkje verst
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • dei har ein slett moral

Faste uttrykk

  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn

slette 3

sletta

verb

Tyding og bruk

falle sludd

slette 4

sletta

verb

Opphav

norrønt slétta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette duken;
    • eg sletta til jorda etter å ha sett ned laukane;
    • dei reklamerer med at kremen slettar ut rynkene
  2. stryke ut, ta bort, fjerne;
    Døme
    • dei slettar alle spor etter seg;
    • kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde;
    • det første avsnittet kan du berre slette;
    • eg har sletta profilen min

Faste uttrykk

slette 6

sletta

verb

Opphav

norrønt sletta; av slette (5

Tyding og bruk

riste av seg
Døme
  • ho slette det frå seg

slette 5

sletta

verb

Opphav

norrønt sletta

Tyding og bruk

  1. henge laust;
  2. Døme
    • skoen slatt av foten
  3. gå og drive

tutlete

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje tenkjer klart
Døme
  • ho er dårleg til beins, men slett ikkje tutlete;
  • bestefar vart litt tutlete mot slutten

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen