Avansert søk

55 treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

skulde, skylde 2

skulda, skylda

verb

Opphav

av skuld

Tyding og bruk

  1. ha gjeld
    Døme
    • han skuldar meg pengar;
    • ho skuldar 300 000 kroner på huset
  2. gje skulda for
    Døme
    • dei skulda han for tjuveriet

Faste uttrykk

  • skulde på
    leggje skulda på
    • skulde feilen på ein annan

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell eller liknande
    Døme
    • gje nokon skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. synd, feil
    Døme
    • vedkjenne si skuld
  3. Døme
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld

Faste uttrykk

  • for ... skuld
    med omsyn til
    • kan du gjere det for mi skuld;
    • for moro skuld;
    • for gammalt vennskaps skuld

uvitigskap, uvettigskap, uvitugskap, uvettugskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere uvitig
Døme
  • uvitigskap har skulda

uvit, uvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. medvitslaus tilstand;
    Døme
    • falle i uvit
  2. grov tankeløyse;
    Døme
    • uvit har skulda for ulykka

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. rulle noko eller nokon over ende;
    få til å velte (2;
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma;
    • ho heldt på å velte eit glas;
    • stolen låg velt;
    • ho velte seg over på sida
  2. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • bilen velte over ende;
    • treet velte over vegen;
    • bølgjene velte inn mot stranda
  3. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned;
    • ei vond kjensle velte opp i meg;
    • lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
  4. skyve over på
    Døme
    • finne nokon å velte skulda over på;
    • ho velta ansvaret over på dårlege tider
  5. få til å mislykkast;
    Døme
    • velte ei regjering;
    • velte spelet til nokon

Faste uttrykk

  • velte seg i
    sitje med eller nytte rikeleg av
    • velte seg i pengar og rikdom;
    • på hotellet kan ein velte seg i luksus

tukling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tukle (1) med noko
    Døme
    • speledåsen vart øydelagd av all tuklinga
  2. det å forandre noko ein ikkje bør;
    Døme
    • tukling med naturen;
    • moderne teknologi gjer tukling med gener mogleg;
    • utidig tukling med språket
  3. seksuell handling
    Døme
    • bli skulda for tukling med mindreårige

syndebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, ein mangel eller liknande
Døme
  • spelaren vart peikt ut som syndebukk etter tapet

framstille

framstilla

verb

Tyding og bruk

  1. føre fram
    Døme
    • framstille ein mistenkt for retten
  2. føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap;
    Døme
    • bli framstilt for nokon
  3. gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre;
    leggje fram;
    vri til
    Døme
    • diktaren framstiller livet og hendingane i bygda;
    • målarstykket framstiller eit vinterlandskap;
    • framstille noko skjematisk;
    • opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
  4. lage til, produsere, fabrikkere
    Døme
    • framstille plastartiklar;
    • papir blir framstilt av tremasse

tribunefyll

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fyll (1 blant publikum på tribunane
Døme
  • supporterane blir skulda for tribunefylla

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: bera

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    1. jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    2. svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk