Nynorskordboka
skulde, skylde 2
skulda, skylda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skuldaå skulde | skuldar | skulda | har skulda | skuld!skulda!skulde! |
| å skyldaå skylde | skyldar | skylda | har skylda | skyld!skylda!skylde! |
| skylder | skylde | har skyldt | skyld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skulda + substantiv | skulda + substantiv | den/det skulda + substantiv | skulda + substantiv | skuldande |
| skylda + substantiv | skylda + substantiv | den/det skylda + substantiv | skylda + substantiv | skyldande |
| skyld + substantiv | skyldt + substantiv | den/det skylde + substantiv | skylde + substantiv | |
Opphav
av skuldTyding og bruk
- stå i, ha gjeld;vere skuldig
Døme
- skulde ein pengar;
- skulde 300 000 kroner på huset
- klage for å vere opphavet til noko (vondt);gje skulda for
Døme
- dei skulda han for tjuveriet;
- skulde feilen på ein annan – leggje skulda på