Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schock ‘seksti’

Tyding og bruk

stor flokk;

Døme

dei hadde ein skokk med ungar

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly ( , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

samling av dyr eller menneske;
hop (1), skokk, skare (2
Døme
- treffe ein flokk sauer på fjellet;
- flokken løyste seg opp;
- samle seg i store flokkar
- - barneflokk
  - saueflokk
  - syskenflokk
  - veneflokk
gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
parti (4), fylking (2)
Døme
- Hansen og flokken hans
norrønt skaldekvad utan stev (1);
til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

i flokk
i større mengder;
saman
reise i flokk
i flokk og følgje
mange saman;
i store mengder
dei kjem i flokk og følgje
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman;
dele ei byrd

ungeskokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skokk med unger

drøss

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som dryss

Tyding og bruk

stor mengde;

flokk (1), skokk

Døme

ein heil drøss med ungar;
ha ein drøss med bøker