Avansert søk

211 treff

Nynorskordboka 211 oppslagsord

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin

skilje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skilje (2

Tyding og bruk

noko som skil eller set grense
Døme
  • ein bekk er skilje mellom gardane;
  • det store skiljet mellom fattige og rike

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. gjere kjent;
    breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    • drive med mange ting samstundes
      • ho spreier seg på mange felt og jobbar hardt
    • vekse i omfang eller utbreiing;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett

single 3

singla

verb

Opphav

frå engelsk

Faste uttrykk

  • single ut
    velje, skilje ut

utkontraktere

utkontraktera

verb

Tyding og bruk

setje ut delar av ei verksemd til eit anna selskap;
skilje ut;

utmerkje seg

Tyding og bruk

Sjå: utmerkje
  1. skilje seg positivt ut, vere særleg god
    Døme
    • han utmerkte seg på idrettsplassen
  2. vere karakteristisk for
    Døme
    • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke

utmerkje, utmerke

utmerkja, utmerka

verb

Tyding og bruk

særmerkje
Døme
  • det som utmerkjer boka, er …

Faste uttrykk

  • utmerkje seg
    • skilje seg positivt ut, vere særleg god
      • han utmerkte seg på idrettsplassen
    • vere karakteristisk for
      • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke

utkrystallisere

utkrystallisera

verb

Tyding og bruk

skilje ut som krystall

Faste uttrykk

  • utkrystallisere seg
    utvikle seg;
    konkretisere seg;
    få form
    • kritikken utkrystalliserer seg i eit mistillitsframlegg