Avansert søk

45 treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

skeive

skeiva

verb

Tyding og bruk

  1. gå skeivt;
    Døme
    • skeive av stad
  2. halde skeivt
    Døme
    • skeive med hovudet
  3. gjere skakk, skeiv eller vridd
    Døme
    • skeive skoa

streit, straight 2

adjektiv

Uttale

stræit

Opphav

av engelsk straight

Tyding og bruk

  1. enkel og grei;
    vanleg;
    veletablert
    Døme
    • dei er streite folk;
    • streit underhaldning;
    • vanke i streite miljø
  2. heterofil;
    til skilnad frå skeiv (3)
    Døme
    • streite og skeive menn
  3. i musikk: endefram, utan improvisasjonar
    Døme
    • spele streit rock

bias

substantiv hankjønn

Uttale

bai´as, bi´as

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk biais ‘skrå’

Tyding og bruk

  1. feilaktig eller skeiv oppfatning av røynda som byggjer på ein systematisk veikskap i menneskeleg dømekraft
    Døme
    • mange avgjerder er påverka av kognitive biasar
  2. systematisk skeivskap eller veikskap i metoden eller materialet til ei (vitskapleg) undersøking
    Døme
    • bruke ein gjennomtenkt metode for å unngå bias i datamaterialet

vindskeiv 2

adjektiv

Opphav

av vind (1

Tyding og bruk

som vinden har gjort skeiv
Døme
  • eit vindskeivt skilt

vindskeiv 1

adjektiv

Opphav

av vind (2

Tyding og bruk

ikkje bein eller flat;
vriden, skeiv
Døme
  • ein vindskeiv planke

Faste uttrykk

  • vindskeive linjer
    i geometri: rette linjer som ikkje ligg i det same planet (2

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Tyding og bruk

særleg om trevyrke: skeiv (1), vriden
Døme
  • planken er vind

vektfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte som vekta er fordelt utover eit område på
Døme
  • bilen har god vektfordeling mellom fram- og bakhjul;
  • vektfordelinga var skeiv så båten kantra

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

  1. hallande, skakk eller skeiv stilling
    Døme
    • stå på hall
  2. stad som hallar;
    jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
    Døme
    • frampå hallet mot sjøen

oblik

adjektiv

Opphav

frå latin, av obliquus ‘skeiv’

Tyding og bruk

i grammatikk: som ikkje står i nominativ
Døme
  • oblike kasus;
  • oblik form av eit ord