Nynorskordboka
skeiv
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
skeiv | skeivt | skeive | skeive |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
skeivare | skeivast | skeivaste |
Opphav
norrønt skeifrTyding og bruk
- som vik frå den rette linja;som hallar til eine sida;skakk, skrå, ikkje rett
Døme
- ein skeiv strek;
- eit skeivt tårn;
- skeive auge;
- skeive hælar;
- skeiv nase;
- ha skeiv rygg
- som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
- ein møtestad for skeiv ungdom;
- skeive organisasjonar og miljø
- brukt som substantiv:
- mange har framleis negative haldningar til skeive
Faste uttrykk
- gå sin skeive gangutvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
- på skeivepå skakke, på skrå
- kassene står på skeive
- sjå skeivt tilsjå med uvilje, mistru på
- skeiv vinkelvinkel som ikkje er 90 grader