Nynorskordboka
skeive
skeiva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeivaå skeive | skeivar | skeiva | har skeiva | skeiv!skeiva!skeive! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skeiva + substantiv | skeiva + substantiv | den/det skeiva + substantiv | skeiva + substantiv | skeivande |
Tyding og bruk
- gå skeivt;
Døme
- skeive av stad
- halde skeivt
Døme
- skeive med hovudet
- gjere skakk, skeiv eller vridd
Døme
- skeive skoa