Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
skamme
skamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skamma
‘skjemme, vanære’
Faste uttrykk
skamme seg
kjenne skam
;
bli skamfull
;
skjemmast
ho skammar seg over foreldra sine
;
du skulle skamme deg
Artikkelside
svivyrde
2
II
,
svivørde
2
II
svivyrda, svivørda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svívirða
;
av
norrønt
sví
interjeksjon ‘tvi’ og
II vørde
Tyding og bruk
syne forakt for
;
gjere til skamme
;
forakte
,
hæde
,
håne
(
2
II)
Artikkelside
unnsjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘sjå vekk frå’
Faste uttrykk
unnsjå seg
skamme seg
;
kvi seg
han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
skam
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skǫmm
Tyding og bruk
sterkt negativt omdøme
;
vanære
(
1
I)
Døme
føre skam over nokon
;
leve i skamma
;
dei sat der med skamma
;
fy for skam!
handling, eigenskap, tilstand
eller liknande
som er årsak til
skam
(1)
Døme
det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
Døme
han er ei skam for heile bygda
;
boka er ei skam for forlaget
kjensle for kva som sømer seg
;
det å skamme seg
;
skamkjensle
Døme
han vart heit av skam
;
ho raudna av skam
;
dei åtte ikkje skam i livet
skade
(
1
I
, 4)
,
ulykke
(2)
Døme
det er både synd og skam
;
det er både skam og skade
;
skam få den som seier slikt
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig og skadeleg verknad
;
i ord som
skambite
,
skamfryse
,
skamklippe
og
skamrose
brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til
;
i ord som
flyskam
Faste uttrykk
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
for skams skuld
for å unngå skam
;
for ikkje å ta seg dårleg ut
gjere skam på
skjemme ut, vanære
dei gjorde ikkje skam på klubben
motprove tydeleg
;
gjere til skamme
dei gjorde skam på spådomane
gjere til skamme
vise at noko ikkje er rett
;
motprove, avsanne
alle argumenta er gjorde til skamme
skam å seie
dessverre
Artikkelside
fy
interjeksjon
Opphav
norrønt
fy
;
lydord
som opphavleg etterliknar ein spyttelyd
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje avsky
eller
klandring
Døme
fy for ei lukt!
fy skamme deg!
Faste uttrykk
fy faen
brukt for å uttrykkje sinne, avsky eller annan reaksjon
fy faen, så ekkelt!
fy flate
brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy flate, for nokre pappskallar!
fy søren
brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy søren, som dei åt!
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
fy til katta
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til katta, så mykje arbeid det er!
fy til rakkaren
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
fim
(
m
)
;
truleg
samanheng
med
finger
Tyding og bruk
grunntalet 5
Døme
klokka er fem over ti
skulekarakteren 5
Døme
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
minst fem om dagen er ein god leveregel
gå fem på
(opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
juryen gjekk fem på
ikkje ta fem øre for
ikkje
unnsjå
, skamme seg eller vike tilbake for
;
ikkje ta fem cent for
han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
ikkje vere ved sine fulle fem
ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
ingen ved sine fulle fem ville seie ja
ta seg fem minutt
ta ein kort pause
ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside
cent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
latin
centum
‘hundre’
Tyding og bruk
skiljemynt verd hundredelen av hovudmynten
Døme
1 amerikansk
eller
kanadisk dollar = 100 cent
;
1 euro = 100 cent
Faste uttrykk
ikkje ein cent
ingen pengar
;
(absolutt) ingenting
han eig ikkje ein cent
ikkje ta fem cent for
ikkje
unnsjå
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikkje ta fem øre for
ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside
unnsjå seg
Tyding og bruk
skamme seg
;
kvi seg
;
Sjå:
unnsjå
Døme
han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt
Artikkelside
ikkje ta fem øre for
Tyding og bruk
ikkje
unnsjå
, skamme seg eller vike tilbake for
;
Sjå:
fem
Døme
han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100