Avansert søk

238 treff

Nynorskordboka 238 oppslagsord

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

reflektere

reflektera

verb

Opphav

frå latin ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
    Døme
    • ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
    • brukt som adjektiv:
      • huset har store, reflekterande flater
  2. i overført tyding: vere eit uttrykk for;
    Døme
    • hendinga reflekterer eit generelt problem i samfunnet;
    • prisen reflekterte dårleg kva kvailtet produktet har
  3. tenkje over;
    jamfør reflektert
    Døme
    • reflektere over livet

vassgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vatnagangr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er høg vassgang i bekken
  2. det at vatn trengjer inn
    Døme
    • vassgang i det elektriske anlegget førte til brann
  3. det å late vatnet;
    det å tisse
    Døme
    • ha problem med vassgangen
  4. felt på skipssida mellom den lågaste og høgaste vasslinja
    Døme
    • skotet trefte skuta i vassgangen midtskips

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper problem;
    ikkje lett (2);
    Døme
    • vi står overfor eit vanskeleg val;
    • eksamenen var vanskelegare denne gongen
    • brukt som adverb:
      • diktet er vanskeleg tilgjengeleg;
      • dei har det vanskeleg økonomisk;
      • dei har vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    Døme
    • ikkje ver så vanskeleg!
    • han har eit vanskeleg sinn;
    • ho er i ein vanskeleg alder

vanske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vand (2

Tyding og bruk

noko som er vanskeleg eller komplisert;
vanskeleg situasjon;
Døme
  • dei er komne i økonomiske vanskar;
  • eg har møtt ein del vanskar i livet;
  • elevane laga vanskar for læraren;
  • vi må vinne over vanskane

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

  1. som ofte skjer eller førekjem
    Døme
    • dårleg søvn er eit vanleg problem;
    • det var eit vanlegare yrke tidlegare
  2. som er mest brukt eller oftast finst;
    Døme
    • vanlege folk;
    • vanleg bjørk;
    • dei var kledde i vanlege klede;
    • eg har det vanlegaste namnet i Noreg
    • brukt som adverb:
      • det er vanleg travelt for tida;
      • det var som vanleg heilt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Døme
    • han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
    • eg la meg til vanleg tid;
    • du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanleg
    som i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • til vanleg stod ho tidleg opp
  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting

vande 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vandi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ingen vande
  2. Døme
    • kome i vande

valdsromantikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svermerisk innstilling til vald (1;
overdriven tru på at bruk av vald kan løyse problem

gå over bekken etter vatn

Tyding og bruk

Sjå: bekk, vatn
  1. fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
  2. løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte