Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
41 treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
overlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’
Tyding og bruk
meir dugande, betre
;
i særklasse
;
suveren
(
2
II)
Døme
ho var heilt overlegen i alt
klar
(
1
I
, 7)
Døme
ein overlegen siger
brukt som adverb:
vinne overlegent
som har store tankar om seg sjølv
;
hoven, innbilsk, sjølvgod
Døme
ein overlegen fyr
Artikkelside
overlege
,
overlækjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
legespesialist
ved sjukehus med sjølvstendig fagleg ansvar
Artikkelside
underlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
‘som ligg under’
Tyding og bruk
mindre god eller dugande
;
motsett
overlegen
(1)
Døme
han er motstandaren underlegen i styrke
;
kjenne seg underlegen
Artikkelside
yven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýfinn
;
jamfør
yve
(
1
I)
Tyding og bruk
som står og sprikjer
Døme
yve hår
tjukk, omfangsrik
Døme
skodda låg yven over vatnet
om dyr: som reiser på fjørene
eller
håra
;
bustete
Døme
høna er yven
;
når katta er sint, blir rumpa yven
;
han ser så yven og uflidd ut
brei
eller
stor å sjå til
;
vid
(
2
II)
,
ruvsam
du ser så yven ut i dei kleda
;
ei yven bjørk
òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg
;
hovmodig
,
overlegen
dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
som reiser bust
;
morsk
;
bister
,
ublid
Døme
ho såg yven ut
som vêret har teke hardt på
Artikkelside
snobbete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
hoven, nedlatande, overlegen
Døme
snobbete
framferd
som har kosta mykje pengar
;
råflott, uvanleg fin
Døme
ein
snobbete
bil
;
snobbete vanar
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
vere stor på det
Tyding og bruk
vere kry eller overlegen
;
Sjå:
stor
Artikkelside
storeslem
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
grand slam
;
jamfør
slem
(
1
I)
Tyding og bruk
spel i whist eller bridge der ein av partane tek alle
stikka
(
1
I)
overlegen siger eller svært godt resultat
Døme
norsk storeslem i langrennsporet
Faste uttrykk
gjere/ta storeslem
ta alle
stikka
(
1
I)
oppnå eit svært godt resultat
partiet gjorde storeslem i valet
;
utøvaren tok storeslem i EM
Artikkelside
skjorte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skyrta
;
samanheng
med
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
korterma skjorte
;
ta på seg skjorta
som etterledd i ord som
bunadsskjorte
flanellskjorte
hawaiiskjorte
Faste uttrykk
ei sjel og ei skjorte
person utan eige
jobbe skjorta av seg
arbeide svært hardt
;
anstrengje seg til det ytste
koste skjorta
vere svært dyr
spele skjorta av nokon
vise seg overlegen i spel
Artikkelside
pære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pera
‘pæretre’
;
frå
latin
pirum
‘pære’
Tyding og bruk
frukt av
pæretre
Døme
ete ei pære
glaskolbe som liknar på ei
pære
(
1
I
, 1)
, med glødetråd eller
lysdiode
til elektrisk straum
Døme
skifte pære i lampa
som etterledd i ord som
LED-pære
lyspære
sparepære
Faste uttrykk
blaut på pæra
mentalt svekt
;
sløv
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100