Avansert søk

203 treff

Nynorskordboka 203 oppslagsord

lyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lyst

Tyding og bruk

  1. trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling;
    Døme
    • få lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å studere;
    • følgje lystene sine;
    • sanselege lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Døme
    • vekkje lyst;
    • ha nedsett lyst
  3. Døme
    • ho song så det var ei lyst å høyre på

Faste uttrykk

  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    1. spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    2. bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    3. sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    4. spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting

lyste

lysta

verb

Opphav

norrønt lysta; av lyst

Tyding og bruk

ha lyst på, ha lyst til
Døme
  • gjere som ein lyster;
  • ete så mykje ein lyster

Faste uttrykk

  • lyste etter
    ha hug på;
    trå etter
    • lyste etter makt;
    • alt hjartet ditt kan lyste etter

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lyse årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (2

Tyding og bruk

  1. særs stor;
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning;
    • kome med ein veldig fart;
    • det har eg veldig lyst til
  2. brukt som adverb: i høg grad;
    Døme
    • veldig godt sagt;
    • huset er veldig stygt;
    • reisa var veldig lang;
    • du er veldig høg;
    • eg forstår veldig lite av deg;
    • no har eg veldig mykje på hjartet

attrå 2

verb

Opphav

dansk

Tyding og bruk

ha sterk lyst til, på;

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    1. brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    2. bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    1. brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

svolten

adjektiv

Opphav

norrønt soltinn; opphavleg perfektum partisipp av svelte (1

Tyding og bruk

  1. som kjenner svolt;
    Døme
    • vere så svolten at det pip i tarmane
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør tørst (2)
    Døme
    • vere svolten på kulturopplevingar

usalbar

adjektiv

Tyding og bruk

som er vanskeleg eller ulovleg å selje;
som ingen har lyst til å kjøpe
Døme
  • huset er så nedslite at det er nesten usalbart

ikkje ha noko usnakka med

Tyding og bruk

Sjå: usnakka
  1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
    Døme
    • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
  2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
    vere overeins eller forsona med
    Døme
    • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde