Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
lynne
2
II
lynna
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
linne
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere mjuk
Døme
lynne ljåen
Artikkelside
lynne
1
I
,
lynde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lyndi
;
av
lund
(
2
II)
Tyding og bruk
grunnpreg i kjenslelivet
;
karakteristisk måte å vere og reagere på
;
sinnelag
,
temperament
(1)
;
sinnsstemning
,
humør
(1)
Døme
dei er like i
lynne
;
norsk
lynne
;
få folk i godt
lynne
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
dele, fordele
Døme
skifte ein eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
sinn
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler
;
hug
(
1
I
, 1)
Døme
få ro i sinnet
;
vere lett, tung til sinns
–
i godt, dårleg humør
;
vere sjuk på sinnet
–
vere sinnssjuk
hug
(
1
I
, 2)
,
gemytt
,
natur
,
lynne
(
1
I)
,
sinnelag
Døme
ha eit kjenslevart sinn
Faste uttrykk
i sinn og skinn
både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
Artikkelside
natur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
natura
‘fødsel’
;
jamfør
norrønt
náttúra
Tyding og bruk
landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima
og liknande
;
til skilnad frå byar, parkar, gardar
og liknande
Døme
rein og urørt natur
;
kome seg ut i naturen
;
vern om naturen
;
oppleve den storslåtte naturen
den sanselege
eller
materielle verda som heilskap, den ytre røynda
;
til skilnad frå den åndelege
eller
indre verda
Døme
lovene i naturen
noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska;
motsett
kultur
Døme
attende til naturen
;
kamp mellom natur og kultur
medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting
eller
eit fenomen
;
vesen, eigenart,
grunnhått
,
drift
(3)
;
jamfør
menneskenatur
Døme
høna er frå naturen si side aktiv
karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe
;
legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
Døme
av natur er eg rastlaus
Faste uttrykk
liggje i sakas natur
vere gjeve av naturlege tilhøve
det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
tre av på naturens vegner
trekkje seg vekk for å gå på do
Artikkelside
ham
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hamr
Tyding og bruk
ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør-
eller
hårklednad) som skifter etter årstida
Døme
kaste hamen
som etterledd i ord som
dyreham
vinterham
i
overført tyding
om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad
eller
handlingsmåte
Døme
ho står fram i heilt ny ham
;
partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
klednad
,
bunad
Døme
gå i same hamen både yrkt og heilagt
;
no er han komen i rette hamen sin
Faste uttrykk
i ham og hått
både i det ytre og i lynne
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
Artikkelside
strilynt
,
stridlynt
,
strilyndt
,
stridlyndt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríðlyndr
Tyding og bruk
som ikkje vil gje seg
;
som har eit stritt
lynne
(
1
I)
;
hard
(3)
,
trassig
Artikkelside
strilynne
,
stridlynne
,
strilynde
,
stridlynde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
strilynt
;
stritt
lynne
(
1
I)
Artikkelside
skifte ham
Tyding og bruk
Sjå:
ham
,
skifte
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
Døme
bygdesenteret har skifta ham
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100