Avansert søk

290 treff

Nynorskordboka 290 oppslagsord

lei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leið; av lide (1

Tyding og bruk

  1. farvatn langsmed kysten eller inn til ei hamn
  2. Døme
    • det høyrdest lang lei;
    • sjå dårleg på lang lei
  3. Døme
    • ta ei anna lei;
    • gå i same lei;
    • gå i motsett lei;
    • kva lei ein ser saka frå;
    • endre samfunnet i sosialistisk lei;
    • prisen er 250 kr eller noko i den lei

Faste uttrykk

  • bere av leia med
    gå gale, for vidt for nokon
  • indre leia
  • langt av lei
    langt borte frå ein stad;
    avsides
    • dei budde langt av lei
  • på lang lei
    langt unna;
    på eller frå stor avstand
  • ytre leia
    utanskjers
    • fare ytre leia

lei 2

substantiv hankjønn

Opphav

av rumensk leu ‘løve’

Tyding og bruk

mynteining i Romania
Døme
  • 1 lei = 100 bani

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd eller uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei av noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det

leie 3

leia

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Tyding og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i handa eller i eit band
    Døme
    • leie eit barn;
    • dei leier kvarandre;
    • mora leidde sonen over vegen
  2. føre i ei viss lei
    Døme
    • leie kloakken ut i sjøen;
    • ho leidde samtala inn på eit nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • eit leiande spørsmål
  3. stå i spissen for;
    vere leiar for
    Døme
    • leie eit firma
    • brukt som adjektiv:
      • ha ei leiande stilling
  4. føre vidare elektrisitet eller varme
    Døme
    • vatn leier elektrisitet
  5. vere først i ei tevling
    Døme
    • nordmannen leidde med fem sekund

Faste uttrykk

  • leie an
    gå først
    • leie an i utviklinga
  • leie ut
    dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel;
    utleie

lide 1, li 2

lida

verb

Opphav

norrønt líða

Tyding og bruk

  1. om tid: gå (1, skri;
    vere komen til eit visst tidspunkt
    Døme
    • det lid til middag;
    • eg kjem heim når det lid på
  2. vere komen langt fram;
    nærme seg slutten
    Døme
    • natta lid;
    • hausten er liden;
    • det leid mot slutten med henne

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul

lide 2, li 3

lida

verb

Opphav

same opphav som lide (1 , tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde ut naud eller pine;
    Døme
    • dei har lide mykje;
    • dei fekk lide for det dei hadde gjort;
    • eg lid inga naud;
    • laget leid nederlag i den viktige kampen;
    • han lid av astma;
    • ho har lide under einsemda
  2. Døme
    • eg kan ikkje lide det mennesket

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet

horve 3

horva

verb

Opphav

norrønt horfa

Tyding og bruk

  1. gå (i ei viss lei), stemne;
    lage seg, bli
    Døme
    • horve slik eller slik
  2. høve, falle lagleg
    Døme
    • det horver til – det let seg gjere; òg: det strekk til

vidare

adjektiv

Opphav

komparativ av vid (2

Tyding og bruk

  1. som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare innsats
  2. brukt som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid, førebels
    • konkurransen er avlyst inntil vidare;
    • vikaren vil inntil vidare gjennomføre desse oppgåvene
  • og så vidare
    brukt sist i ei oppramsing for å vise til meir av det same eller noko som liknar;
    og så bortetter;
    forkorta osv.
    • mat, vatn, medisinar og så vidare;
    • ulike yrke som politi, sjukepleiar, lærar og så vidare
  • utan vidare
    utan å tenkje seg om;
    straks
    • banken innvilgar ikkje lån utan vidare;
    • leiaren sa seg utan vidare einig i forslaget

baksmell

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør smell (1

Tyding og bruk

lei etterverknad;
kraftig bakslag (3)
Døme
  • baksmellar i industrien gjev arbeidsløyse;
  • få baksmell på skatten