Nynorskordboka
utleie
utleia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utleiaå utleie | utleiar | utleia | har utleia | utlei!utleia!utleie! |
| utleier | utleidde | har utleidd | utlei! | |
| har utleitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utleia + substantiv | utleia + substantiv | den/det utleia + substantiv | utleia + substantiv | utleiande |
| utleidd + substantiv | utleidd + substantiv | den/det utleidde + substantiv | utleidde + substantiv | |
| utleitt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
leie (3, 2) ut, kome fram til på logisk vis;
slutte seg til, tenkje ut
Døme
- utleie ein teori, ein formel