Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

katastrofe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘vendepunkt’

Tyding og bruk

  1. hending som har store øydeleggjande konsekvensar;
    omfattande ulykke
    Døme
    • jordskjelvet var ein katastrofe for landet;
    • den største humanitære katastrofen i vår tid
  2. ulykkeleg vending;
    øydelegging;
    samanbrot
    Døme
    • fotballkampen var ein katastrofe
  3. i litteraturvitskap: avgjerande vending i handlinga i eit litterært verk

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

tragedie

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. drama (1) der personar går til grunne på grunn av uløyselege konfliktar, lagnadsbundne liv eller liknande;
    til skilnad frå komedie (1)
    Døme
    • gresk tragedie;
    • ein tragedie av Racine;
    • helten i ein tragedie
  2. ulykke, katastrofe
    Døme
    • opphaldet hans i utlandet vart ein einaste tragedie

svoltkatastrofe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

katastrofe (1) der folk eller dyr blir underernærte eller døyr på grunn av manglande mat;

sidestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stykke som utgjer sida i noko
    Døme
    • sidestykket på ein sofa
  2. noko som er jamgodt med noko anna
    Døme
    • ein finn ikkje sidestykke i norsk historie

Faste uttrykk

  • sakne sidestykke
    skilje seg ut på positiv eller negativ måte
    • eit engasjement som saknar sidestykke
  • utan sidestykke
    utan like
    • ei bragd utan sidestykke;
    • det er ei katastrofe utan sidestykke

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    2. heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

økokatastrofe

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Tyding og bruk

katastrofe (1) som øydelegg balansen i naturen
Døme
  • leveviset til menneska kan føre til økokatastrofar

på randa av

Tyding og bruk

like ved, nære på;
Sjå: rand
Døme
  • stå på randa av ein humanitær katastrofe

familietragedie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tragisk skodespel om ein familie (2);
    jamfør tragedie (1)
    Døme
    • stykket er ein familietragedie i tre akter
  2. katastrofe eller ulykke som råkar fleire i ein familie;
    jamfør tragedie (2)
  3. konflikt i ein familie som endar tragisk, ofte med drap
    Døme
    • dødsfalla ser ut til å vere ein familietragedie

katastrofeområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område som er råka av katastrofe (1)
Døme
  • erklære som katastrofeområde